Hva spiser norsk rein?

Sommerbeite

På sommerbeite handler det om å spise godt og bunkre opp reservelageret til vinteren. Beitet er rikt og dyrene spiser hovedsakelig grønne vekster som urter, gress og lyng som har mye energi og proteiner.

Reinen er kresen og innretter beitet ettersom når plantene spirer og har mest næringsverdi. Derfor beiter reinen seg gjerne oppover i fjellet i takt med snøsmeltingen på forsommeren. Dyrene velger kun det beste når de har mulighet til å være selektive, og spytter ut det de ikke vil ha. En alminnelig rein spiser omlag 200 forskjellige typer planter, og foretrekker mykt plantemateriale.

Høstbeite

Høstbeite foregår på et område som ligger mellom sommer- og vinterbeite. Tidlig på høsten spiser reinen gjerne sopp, gress og urter. Når frostnettene kommer, blir den grønne kosten fort borte. Ofte ligger høstbeite i daler og ved myrområder. Her kan reinen finne saftige skudd, også etter at frosten er kommet.

Vinterbeite

Om vinteren tærer reinen på fettlageret den har bygget opp gjennom sommeren og høsten. Reinen bruker beina til å grave frem planter som ligger beskyttet under snøen. Om vinteren består menyen hovedsakelig av lav, lyng, kvist av vier og bjørk.

Selv om reinen er tilpasset et arktisk tøft klima med vekslende vær gjennom tusenvis av år, så er den ofte svak og sårbar på slutten av vinteren. Spesielt de drektige simlene er utsatt. Dersom det kommer mye snø, eller det oppstår islag i snøen, kan det være behov for en hjelpende hånd fra reingjeterne. Dersom vinterbeitene av ulike årsaker er blitt dårlige, og reingjeterne ikke kan føre reinflokken til et område med bedre tilgang på beite, så er det blitt vanlig med tilleggsfôring i enkelte områder.  

Fôringen foregår ved gradvis tilvenning og utprøving av fôr som reinens mage tolererer. Fôret består enten av rundballer, lav eller reinfôr, eller en kombinasjon av disse. Rundballer består av konservert gress, mens reinfôr er en type kraftfôr som er spesialutviklet til rein. 

Fôret blir gjerne fraktet til vinterbeite med snøscooter, og flokken samles på plassen der fôret fordeles. Dyr som er blitt vant med tilleggsfôring kommer som regel av seg selv ved lukten av fôret. Reineierne er forpliktet å hindre at reinen sulter av hensyn til dyrevelferden.

Vår

Vårflytting er en kritisk periode for reinen. Simla trenger næring for å produsere melk slik at hun kan gi kalven en best mulig start etter fødselen. Den første råmelken som kalven får er helt avgjørende. Råmelken inneholder viktige immunstoffer som kalven trenger for å bekjempe infeksjoner, frem til kroppen er i stand til å produsere sitt eget immunforsvar.

Mens de drektige simlene er opptatt med kalving, trekker oksene ned i lavere terreng for å finne noe å spise. De kan trekke helt ned til bebyggelse og på dyrkamark for å finne mat om nødvendig.

Trusler på beite

De største truslene mot reinens velferd på beite, er sult, rovdyr og forstyrrelser skapt av mennesker. Disse truslene henger til en viss grad sammen. Et dyr som er svakt på grunn av matmangel er mer utsatt for angrep fra rovdyr. Sult kan ha sammenheng med dårlige beiteår kombinert med en stor flokk eller klimaendringer. Det kan også skyldes at reinen blir skremt bort fra beitet grunnet menneskelig aktivitet, eller installasjoner som hyttefelt, vindmøller og kraftverk. Utbygging i reinens område kan også hindre reinen i å utnytte området optimalt.