Hva gjør landbruket for å redusere matsvinn?

Matsvinn i jordbrukssektoren 

FN har estimert at én tredjedel av all mat som produseres i verden ikke blir spist. I Norge endte hele 454 350 tonn mat opp med å ikke bli spist i 2020, noe som tilsvarer 84,7 kg matsvinn per innbygger. Av dette utgjorde matsvinn fra jordbruket 41 700 tonn, tilsvarende 1,72 prosent av den samlede produksjonen. Svinnet er høyest for varer som korn og grønnsaker, og lavest for melk, kjøtt og egg.  

Matsvinn i prosent av produsert mengde (2020):  
- Kjøtt: 0,59 prosent av slaktemengdene 
- Melk: 0,14 prosent av melk på tank til meieri 
- Egg: 0,95 prosent av innveide egg til eggpakkerier 
- Korn: 7,14 prosent av høstet og innveid matkorn 
- Grønt: 5,43 prosent av total mengde tilgjengelig 

Målrettet arbeid for å redusere matsvinn 

Det norske jordbruket har jobbet målrettet for å minimere matsvinnet over mange år. Matsvinnet i denne sektoren skyldes blant annet at produktene ikke holder høy nok kvalitet (i forhold til forbrukernes krav), dårlig vær som skader avlinger, og sykdommer hos planter og dyr. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av ny teknologi, forskning på plante- og dyrehelse og mattrygghet, noe som i stor grad bidrar til høy kvalitet og lav matsvinnandel i produksjonen. 

Utnytter hele råvaren 

Å utnytte hele råvaren er et viktig tiltak for å redusere matsvinnet fra jordbruket. På slakteriene utnyttes hele dyret ved å lage produkter av de ulike stykningsdelene, mens i frukt –og grøntsektoren benyttes det som ikke havner direkte i butikken i frossenprodukter eller i juice.  

Vi som forbrukere kan bidra til at hele dyret blir spist! Sjekk ut disse lenkene for inspirasjon:  

• Å spise hele dyret er bærekraftig
• Oppdelingsguiden
• Innmat er næringsrik mat

Bransjeavtalen mot matsvinn 

I 2017 forpliktet myndighetene og tolv organisasjoner fra hele matbransjen, deriblant jordbruket, seg til å kutte matsvinnet med 50 prosent gjennom hele matverdikjeden innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Aktører i alle deler av matkjeden må kartlegge eget matsvinn, søke samarbeid mellom hverandre og innføre tiltak som bidrar til å redusere matsvinnet.  

I store deler av matverdikjeden har både mengde og sammensetning av matsvinnet vært kartlagt før bransjeavtalen ble inngått, men det var først i 2020 at metoder for å rapportere matsvinn i jordbruket og sjømatnæringen var etablert. I 2021 var første året der omfanget av matsvinn var kartlagt i alle sektorer.  

Landbrukets klimaplan 

I 2020 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen med mål om å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket med 5 millioner tonn i årene mellom 2021 og 2030. I tillegg til tiltakene som skal gjennomføres i jordbruket, sier avtalen at regjeringen skal jobbe med forbruksendringer som indirekte bidrar til kutt i klimagassutslipp fra sektoren. Her finner vi blant annet målet om å halvere matsvinnet innen 2030.