Matsvinn i jordbrukssektoren
FN har estimert at én tredjedel av all mat som produseres i verden ikke blir spist. I Norge endte hele 454 350 tonn mat opp med å ikke bli spist i 2020, noe som tilsvarer 84,7 kg matsvinn per innbygger. Av dette utgjorde matsvinn fra jordbruket 41 700 tonn, tilsvarende 1,72 prosent av den samlede produksjonen. Svinnet er høyest for varer som korn og grønnsaker, og lavest for melk, kjøtt og egg.
Jordbruket i Norge jobber på flere måter for å minimere matsvinn, både på gårdsnivå, i foredlingsleddet og i samarbeid med forbrukere og myndigheter.
Målrettet arbeid for å redusere matsvinn
Matsvinn i jordbruket skyldes blant annet dårlig vær som skader avlinger, sykdommer hos planter og dyr, eller at produktene ikke holder den kvaliteten som er forventet av forbruker. Det norske jordbruket har jobbet målrettet for å minimere matsvinnet over mange år, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi, forskning på plante- og dyrehelse og mattrygghet. Dette bidrar til høy kvalitet og lav matsvinnandel i produksjonen.
Bruk av teknologi som bistår under såing, gjødsling og sprøyting reduserer tap i produksjonen. Videre er gode lagringsforhold og tørking av korn viktig for å redusere svinn forårsaket av mugg og råte. Matsvinn og landbruksavfall kan brukes til å produsere biogass, som gir energi og gjødsel.
Produksjonen av fôr er et viktig ledd for å minimere matsvinn. Matvarer som ikke egner seg for konsum, som korn med dårlig kvalitet eller avfall fra grønnsaksproduksjon, brukes ofte som dyrefôr.
Utnytter hele råvaren
Å utnytte hele råvaren er et viktig tiltak for å redusere matsvinnet fra jordbruket. På slakteriene utnyttes hele dyret ved å lage produkter av de ulike stykningsdelene, mens i frukt –og grøntsektoren benyttes det som ikke havner direkte i butikken i frossenprodukter eller i juice. Sidestrømmer fra kjøttproduksjon brukes for eksempel til dyrefôr, helsekost eller andre matvarer.
Vi som forbrukere kan bidra til at hele dyret blir spist! Sjekk ut disse lenkene for inspirasjon:
Bransjeavtalen mot matsvinn
I 2017 forpliktet myndighetene og tolv organisasjoner fra hele matbransjen, deriblant jordbruket, seg til å kutte matsvinnet med 50 prosent gjennom hele matverdikjeden innen 2030. Aktører i alle deler av matkjeden må kartlegge eget matsvinn, søke samarbeid mellom hverandre og innføre tiltak som bidrar til å redusere matsvinnet.
Landbrukets klimaplan
I 2020 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen med mål om å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket med 5 millioner tonn i årene mellom 2021 og 2030. I tillegg til tiltakene som skal gjennomføres i jordbruket, sier avtalen at regjeringen skal jobbe med forbruksendringer som indirekte bidrar til kutt i klimagassutslipp fra sektoren. Her finner vi blant annet målet om å halvere matsvinn innen 2030.
Les mer: Hva gjør matvarebransjen for å redusere matsvinn?
Sist oppdatert: onsdag 26. mars 2025