Historien om den verdensberømte kua - Norsk rødt fe

La oss ta deg med på NRF-eventyret!

På slutten av 1800-tallet hadde hver landsdel sin egen stedegne storferase. Disse skulle være tilpasset stedet de levde og være renraset. Og på den tiden var det staten som hadde ansvaret for storfeavlen.   
 
Tidlig på 1900-tallet ble det stilt spørsmålstegn ved denne praksisen. Et møte på Hamar i 1935 regnes som starten på NRFs avlsorganisasjon. Målet skulle være å få til en rase med god produksjon av melk og kjøtt, som samtidig var gode beitedyr. Så istedenfor å ha reinrasede kuer, ble mange ulike raser brukt i avlsarbeidet. NRF er basert på ayrshirefe fra Skottland og hedemarksfe, men etter hvert ble også de gamle norske rasene østlandsk rødkolle, sør-og vestlandsfe, dølafe, rødt trønderfe og målselvfe tatt med i avlen. Siden 1960-årene har NRF vært den dominerende melkerasen i Norge, og mesteparten av melka du finner i butikken i dag kommer fra NRF-kyr.  

Dagens NRF-ku er resultatet av et avlsarbeid med mål om ei ku best tilpasset norske melkeprodusenter og at det til enhver tid er benyttet de nyeste metoder for innsamling av data, databehandling og beregninger. I tillegg ble kunstig sædoverføring (inseminering) tidlig tatt i bruk i Norge og medførte at bønder i hele landet fikk tilgang til sæd fra de beste oksene. I dag er det avlsorganisasjonen Geno som utvikler NRF videre.  

Kombikua som produserer både kjøtt og melk 

Hovedfordelen med NRF i forhold til bærekraft og klima er at det er en kombirase som produserer både melk og kjøtt -altså flere produkter fra samme dyr. Dette reduserer både fôrforbruk, avfall og vannforbruk og gir lavere klimautslipp per produsert kilo melk og kjøtt sammenlignet med kyr som er spesialisert på enten melkeproduksjon eller kjøttproduksjon. I et klimaperspektiv er dette svært positivt ettersom klimaavtrykket dermed kan fordeles både på melka og kjøttet.

Mer melk per ku = færre kyr og lavere utslipp

Siden NRF er en effektiv ku som produserer mye melk, betyr det at en trenger færre dyr for å produsere samme mengde melk. Dette bidrar til et lavere samlet utslipp fra landbruket, samtidig som vi opprettholder matproduksjon på norske ressurser.

Avl for god helse og god fruktbarhet hos NRF

Den tidlige vektingen av helse og fruktbarhet på NRF-avlen har resultert i fremragende helsestatus og god fruktbarhet. God helse betyr færre sykedager, som igjen betyr lavere utslipp og lavere forbruk av innsatsfaktorer som fôr. Forskning har beregnet stor klimaeffekt av friske dyr.

God helse er også et av flere viktige premisser for velferden til dyra. God dyrevelferd er også blant prinsippene for bærekraftig matproduksjon.Norge blant landene i verden med lavest forbruk av antibiotika i husdyrproduksjon. 

Friske dyr betyr lavere forbruk av antibiotika

Fokus på god helse har resultert i at Norge er blant landene i verden som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen, noe som er positivt med tanke på at overforbruk av antibiotika kan føre til antibiotikaresistens. Hovedårsaken til utviklingen av antibiotikaresistens i verden i dag er nemlig overforbruk av antibiotika hos mennesker og dyr.

Antibiotikaresistens er bakteriens evne til å motstå antibiotika, og kan føre til at infeksjoner blir mer alvorlige og dødelige. Derfor er antibiotikaresistens en stor trussel. Et lavt forbruk av antibiotika som følge av fokus på god helse hos NRF og andre norske dyr er en av faktorene som er med på å bidra mot en mer bærekraftig matproduksjon.

Halvparten av utslippet til en gjennomsnittlig kombiku

FN har beregnet at gjennomsnittlig utslipp fra kombikyr globalt ligger på 46kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt, mens gjennomsnittet for norske NRF er beregnet til 17-22kg CO2-ekvivalenter, avhengig av om det er okse eller ku. Det er nesten halvparten av verdensgjennomsnittet! Årsaken til dette er at Norge har hatt en unik mulighet for å oppnå avlsframgang både på produksjonsegenskaper, helse og fruktbarhet. 

Norsk ku på norske ressurser: omdanner gress til menneskemat

Som et av landene i verden med lavest andel dyrkamark av totalt landareal, er det begrenset hvor mye korn, frukt og grønnsaker det er mulig å dyrke i Norge. Heldigvis er hele 45 prosent av landarealet vårt klassifisert som god beitemark – og dette er det bare drøvtyggere, som ku og sau, som kan utnytte. Norsk rødt fe utnytter gressressursene rundt om i landet vårt til og omdanner det til kjøtt og melk som vi mennesker kan spise. På den måten får vi norsk mat på norske ressurser.  

Bidrar til Norges selvforsyningsgrad

Et lands selvforsyningsgrad sier noe om hvor mye av maten vi spiser som vi produserer selv. Den lave andelen dyrkamark gjør at selvforsyningsgraden vår på frukt og grønt er lav. Selvforsyningsgraden vår på korn varierer på mellom 20-90 prosent, og er sterkt knyttet opp mot værforhold.

På animalske matvarer er vi oppimot 100 prosent selvforsynte. Det er fordi husdyr, som NRF, omdanner gressressurser til mat som vi mennesker kan spise. I tillegg utnyttes mye av kornet som ikke oppnår matkvalitet i fôr til husdyra. NRF er dermed en viktig del av en bærekraftig matproduksjon i Norge.

Hvordan ble NRF verdens friskeste og mest klimavennlige ku?

NRF kua er et resultat av det som av utenlandske forskere blir omtalt som sannsynligvis det mest velkomponerte avlsprogrammet i verden. Årsaken er at det er lagt vekt på god produksjon av både melk og kjøtt samtidig som det også har blitt lagt stor vekt på god helse og fruktbarhet. Den tidlige satsingen på helse og fruktbarhet for NRF-kua er unikt i verdenssammenheng.

I Norge har vi noe som kalles husdyrkontroll, og kukontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen for melkekyr der cirka 97 prosent av alle melkeprodusenter i landet er med. Alle kyr i kukontrollen har sitt eget helsekort og alle data som registreres bearbeides, kvalitetssikres og sammenstilles fra alle dyrene i hver besetning. Dette har gjort det mulig å få oversikt over helsetilstanden hos kyr fra nesten alle besetninger i landet. Data fra kukontrollen er grunnlaget for alt avlsarbeid på storfe i Norge og er viktig for mye av forskningen i landbruket generelt og melkeproduksjonen spesielt. 

Denne tilgangen på helsedata sammen med den store vektingen av helse og fruktbarhet i avlsarbeidet har gitt Norge en unik mulighet for å avle fram ei frisk og fruktbar ku. Dette har ført til en økende interesse for NRF-kua og Geno eksporterer i dag sæd til cirka 40 ulike land.

NRF i fremtiden?

Eventyret til kua Norsk Rødt Fe er på ingen måte over. Geno jobber i dag med å avle frem ei enda friskere og mer ressurseffektiv og klimavennlig ku. De ser blant annet på mulighetene til å inkludere metangassutslipp som en egenskap i avlsmålet på NRF, om det er genetiske sammenhenger mellom metanutslipp og fôreffektivitet, og om egenskaper for redusert metangassutslipp må gå på bekostning av andre egenskaper. Dette er viktig arbeid for fremtidens matproduksjon, som bør foregå på mest mulig bruk av norske ressurser, med god dyrevelferd og med så lavt klimaavtrykk som mulig.

Sist oppdatert torsdag 24. august 2023.