Spiste seg gjennom åtte tiår

Sammen med familien deltok Camilla Hille i programmet “Alle tiders måltid” på TV2 i 2016. Matretter som har gått i glemmeboka – noen av dem av gode grunner – ble hverdagskost for familien, da de skulle spise seg gjennom årene fra 1920 frem til i dag. 


Foto:
 
«Alle tiders måltid», TV2

- Vi hadde et ekstremt kjedelig kosthold i gamle dager, og det er utrolig spennende nå, sier Hille om erfaringen.

Noe som gjorde et sterkt inntrykk på Hille, var all den tiden som kvinner brukte på kjøkkenet i gamle dager.

- I 1920 brukte jeg kanskje 5-6 timer på middagen. Jobben til en kvinne var virkelig på kjøkkenet.

For mens far hvilte etter arbeid, var det kvinnene som sto for matlagingen og husarbeidet. Til daglig jobber Hille som politiker, og som feminist forteller hun at det både var lærerikt og krevende å leve seg inn i kvinnerollen opp gjennom tidene. 

- Jeg er glad jeg ikke vokste opp da.

Familien Hille spiste seg bakover i historien. Hva og hvordan spiser vi i 2020? På oppdrag fra MatPrat har den prisbelønte dokumentarfotografen Andrea Gjestvang fotografert middagsøyeblikk i Norge. Fotoutstillingen «Middag i Norge 2020» viser et tverrsnitt av den norske middagsvirkeligheten, fra Ringvassøy i Troms, til Trengereid i Vestland og Holmlia i Oslo.

Kjedet seg da moderne hjelpemidler kom

Med hvert nye tiår kjente Camilla Hille historiens utvikling på kroppen. Stadig nye hjelpemidler som innlagt vann, bedre stekeovner og fryser kom inn i bildet, og etter hvert tok matlagingen mindre og mindre tid. Da merket Hille at hun faktisk begynte å kjede seg. 

- Det var tydelig at man hadde tid til overs, for i husmorboka sto det at kvinnen burde pynte seg litt og gjøre det hyggelig for mannen i huset å komme hjem fra jobb, forteller hun og ler. 

Hun forstår godt at med den tiden som ble frigjort, fikk mange kvinner behov for å realisere seg selv på en helt annen måte. 

- På 60-70-tallet fikk stadig flere kvinner arbeid utenfor hjemmet, og det var først da at kvinner ble dobbeltarbeidende og det ble forventet at de skulle bidra på to fronter. 

Familien startet matreisen med sild og poteter, og endte opp med pizza og burger. I oversikten under kan du lese hva slags matopplevelser de ulike tiårene hadde å by på for familien.

1920-1930

Gjennom de harde 20- og 30-åra og helt til etter krigen var Norge et fattig land, og det ble mye sild, poteter, kålrot og innmat.

- Porsjonene var betraktelig mindre, og smaksmessig var det stort sett salt, pepper og nellik som fantes av krydder. Maten var veldig grå. Og all den silda var ikke vi så veldig begeistret for. Det var så mye bein. Det var ikke noe særlig, minnes hun.

Alle tiders måltid 2016  Familien Hille Pedersen. Programleder Øyvind Mund

1940

Krigen var hard, og det var lite mat og streng rasjonering.

- Det var interessant å kjenne på kroppen hvordan det var å leve med rasjoneringen under krigen. De tok det de hadde, de stekte kålrot i tran og de brukte brente erter i stedet for kaffe. 

Alle tiders måltid 2016  Familien Hille Pedersen. Programleder Øyvind Mund

1950

I etterkrigsårene på 50-tallet, begynner velstanden å komme. Med varmtvann i springen, effektiv stekeovn, og etter hvert som vi nærmet oss 60-tallet også fryser og hermetikk, ble det veldig enkelt å lage mat.

- Det var bare å hive maten oppi en gryte og varme opp, sier Hille.

Fiskeboller, kjøttkaker, kålruletter, medisterfarse og fisk sto nå på menyen, og med frysemuligheter ble alt mye enklere. 

- Du kan jo bare tenke deg hvordan det var før man hadde fryser. Du måtte lage alt der og da, du måtte ha fersk mat og slakte rett før tilberedning. Når fryseren og hermetikken kom, frigjorde det ufattelig mye tid for kvinnene på kjøkkenet. 

Alle tiders måltid 2016  Familien Hille Pedersen. Programleder Øyvind Mund

1960

På 60-tallet var det fortsatt mye poteter og hermetikk, men nå kom nye kaker og fancy retter som cabaret på banen.

– Jeg skjønner ikke helt den matretten, ler Hille. 

Månelandingen i 1969 var en stor begivenhet, og mange laget et geleskip som kaltes «Space Rocket Ship» som skulle inntas samtidig som man opplevde månelandingen trygt hjemme i egen stue, for de som nå hadde fått egen TV. 

Alle tiders måltid. 1960-tallet. Program 5. Familien Hille Peder

1970

Nå begynner andre lands matretter å nå Norge, og vi blir introdusert for helt nye smaker. Det var familien fornøyd med.

- Etter at poteter og rotgrønnsaker hadde vært hovedingrediensene helt frem til 1960, og gjort maten ganske kjedelig, startet mange nye, eksotiske fristelser sitt inntog på 70-tallet, blant annet pizza, forteller Hille.

Alle tiders måltid 2016  Familien Hille Pedersen. Programleder Øyvind Mund

1980

80-tallet var selve mikrobølgetiåret, der alt skulle lages i mikrobølgeovnen. 

- Det funka jo ikke noe særlig. Det tok mye lenger tid enn å ha flere kjeler på komfyren samtidig, for når det ene var ferdig i mikrobølgeovnen, var det andre blitt kaldt. Det var den dummeste motetrenden noensinne, ler Hille. 

Alle tiders måltid 2016  Familien Hille Pedersen. Programleder Øyvind Mund

1990

90-tallet var det siste tiåret familien skulle spise seg gjennom i programmet. Det falt i god smak hos alle.

- Da spiste vi mat som vi kjente igjen, det gjaldt både voksne og barn. Og jo nærmere du kom opp til maten vi spiser i dag, jo mer populært ble det. Så dette var nok alle sin favoritt-tidsepoke, smiler Hille.

Alle tiders måltid. 1990-tallet. Program 8. Familien Hille Peder

Kjente endringene på kroppen

Det er ingen tvil om at utviklingen i måltidene og maten vi spiser har vært formidabel de siste hundre årene, både med tanke på hva man spiser, hvordan man tilbereder maten og hvem som lager den.

- Vi fikk en helt annen forståelse for historien når vi jobbet oss gjennom den matmessig, det var veldig interessant. Det ble veldig tydelig for oss at verden har gått fremover, og jeg er veldig glad for det med tanke på de mulighetene denne tiden gir oss, både kvinner, menn og barn, fastslår Hille.

Hun reflekterer over at vi i dag nok har en større avstand til maten vi spiser, enn man hadde før.  

- Det merker du at mange barn trenger å lære, hvor maten kommer fra. Dette ble nok sterkere for barna i løpet av serien. Men jeg må le litt av all den motstanden som mange hadde når det kom nye matretter til Norge, for eksempel spagetti og pizza. Mitt inntrykk er at denne motstanden er en generell motstand mot endring, at alt nytt er litt skummelt. Men jeg er helt motsatt, og synes stort sett at alt nytt er veldig spennende. Derfor var gammel mat veldig spennende for meg, forteller hun.

En slik innstilling kom godt med da familien Hille Pedersen spiste seg gjennom historien fra 1920 til 1990 på noen uker. Hun og familien er samstemte i hva som var den beste maten i løpet av disse tiårene og hva de ikke vil spise igjen.

- Hamburger og brus på 90-tallet var favoritten for hele familien. Og det aller kjipeste var silda, fastslår Hille. 

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.