Valg av magert kjøtt

For de aller fleste er kjøtt en naturlig del av et variert kosthold, og viktig for sikre et tilstrekkelig inntak av flere vitaminer og mineraler.

I tillegg er kjøtt en kilde til fett. Men kjøtt er en sammensatt matvaregruppe som inkluderer flere ulike kjøttslag og produkter, og det er stort spenn i fettinnholdet i forskjellige stykningsdeler av kjøtt og i ulike kjøttprodukter. Fettet i kjøtt består av varierende mengder mettet og umettet fett.

Helsemyndighetene anbefaler å begrense inntaket av mettet fett. Den største kilden til mettet fett i norsk kosthold er melk og meieriprodukter, som bidrar med 36 % av inntaket. Kjøtt og kjøttprodukter bidrar med 19 % av det mettede fettet i kostholdet vårt. Smør, margarin, oljer og dressing står for 16 %. Et grep hvis du ønsker å redusere inntaket av mettet fett, kan være å velge magert kjøtt.

Fett er også energirikt, så kjøtt med lavere fettinnhold vil også inneholde færre kalorier. Du finner magre alternativer både fra storfe, svin, kylling, kalkun, lam eller vilt.

Et tips er å gå for rent kjøtt til hverdags. Rent kjøtt uten synlig fett har et lavt fettinnhold. I renskåret kjøtt er som regel mellom 1 og 5 % fett per 100 gram vare. 

Det finnes også bearbeidede kjøttprodukter med lavt fettinnhold, for å finne frem til disse i butikken kan Nøkkelhullet være et godt hjelpemiddel. Nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter har et lavere innhold av fett, det kan være høyst 10 % fett per 100. Saltinnholdet er også lavrer i produkter med dette merket. 

Nedenfor følger en fett-guide for de ulike kjøttslagene.

Kylling og kalkun

Rent kylling- og kalkunkjøtt inneholder lite fett. Kyllingfileter har et fettinnhold på cirka 2 %, mens kalkunbrystet er hakket magrere og inneholder i rundt 1,5 % fett. Brystfileter fra kylling og kalkun er blant det magreste kjøttet du kan få tak i.

Fettinnholdet i kylling- og kalkunkjøtt med skinn er høyere. Eksempelvis inneholder kyllinglår og kyllingvinger mellom 10 og 15 % fett. Kalkunkjøtt med skinn er her det magreste alternativet, med rundt 5 % fett.

Fett hos kylling og kalkun lagres rett under skinnet, det er det som sørger for at skinnet blir sprøstekt og smakfullt. Fjerner man skinnet, fjerner man samtidig det meste av fettet. Fettet vi finner i kylling og kalkun har også en gunstig sammensetning: hele 70 % er umettet fett, resten er mettet fett.

Kjøttdeig av kylling inneholder 8 - 9 % fett - og er dermed et nokså fettrikt alternativ til hvitt kjøtt å være. Skivet kylling og kalkunpålegg er derimot veldig magert bearbeidet kjøtt, under 1 % fett. Kyllingpostei inneholder cirka 8 % fett, som er mye til å være kylling, men sammenlignet med vanlig leverpostei er dette et magert alternativ.

Svinekjøtt

Svinekjøtt er det kjøttet vi spiser mest av i Norge, og det finnes flere lettere og gode alternativer her. Renskåret svinekjøtt er det magreste kjøttet fra svin og inneholder 2-3 % fett. Her kan du velge mellom mange typer; strimler, flatbiff, ytrefilet og indrefilet er de vanligste sortene.

På svinekjøtt sitter mesteparten av fettet sitter på utsiden, og er derfor lett å fjerne om du for eksempel går for en kotelett, skinkestek eller bog.

Husk at på nakkekotelettene er det en del fett isprengt i kjøttet, dette er dermed ikke særlig magert, her er fettprosenten rundt 15.

I butikken finnes det også kjøttdeig av svin, fettinnholdet er som regel 9 %, så hakket magrere enn vanlig kjøttdeig av storfe. Mange kjøttdeigretter kan dermed gjøres litt lettere ved å bytte ut vanlig kjøttdeig med svinekjøttdeig.

Av pålegg av svin, er for eksempel kokt skinke er et magert pålegg. Det finnes også lettvarianter av salami og leverpostei.

Storfekjøtt

Stykket helt til høyre i bildet viser hvordan fettet er marmorert i kjøttet i entrecôte. 

Storfekjøtt består av mye magert kjøtt. Det er greit å skille mellom magert kjøtt som er mørt, og magert kjøtt som er mindre mørt.

Mørt storfekjøtt med lavere fettinnhold er biffer, mørbrad, ytrefilet, indrefilet og flatbiff. Disse produktene er raske og enkle å tilberede, og inneholder mellom 2 og 5 % fett. Mindre mørt kjøtt med lite fett er bankekjøtt, rundstek og renskåret bog, har mellom 3 og 6 % fett. Mindre mørt kjøtt trenger lengre tilberedningstid.

Entrecôte og høyrygg har en del isprengt fett, og er derfor ikke så magert som det andre kjøttet. Fettinnholdet er mellom 10 og 12 %.

Karbonadedeig av storfe inneholder cirka 5 % fett, til sammenligning med kjøttdeig av storfe som inneholder 13-14 % fett.

Et eksempel på magert pålegg av storfe er roastbiff og pastrami. Salami inneholder vanligvis svinekjøtt, eller en blanding av svin- og storfekjøtt, og er i utgangspunktet rikt på fett, men det finnes nå også fettreduserte varianter.

Lammekjøtt

Det finnes også magert lammekjøtt. Lam er et mindre dyr, og selges for det meste delt opp i mindre stykker med både fett og ben. Lammelår og lammerygg kan man godt skjære til så det blir magert.

Lammelåret består av flere magre kjøttstykker, og det meste av fettet sitter på utsiden og er lett å fjerne. Lammeryggen selges som koteletter, som har en del fett, 12 % med fettrand (denne kan enkelt skjæres vekk etter steking), eller som ytre- og indrefilet som inneholder lite fett, rundt 2 %. Lam flatbiff er også nokså magert, og inneholder 4 % fett.

Lammekjøtt som grytekjøtt, fårikålkjøtt og pinnekjøtt er relativt rike på fett. Kjøttdeig av lam har også en del fett, rundt 20 %.

Reinsdyr og annet vilt

Reinsdyrkjøtt og annet viltkjøtt som hjort og elg er som regel relativt magert. Stykningsdelene indrefilet, ytrefilet, stek og flatbiff er magre og gryteklare produkter. Fettinnholdet her er rundt 1 til 2 %. Reinsdyrskav inneholder i underkant av 8 % fett.