Hvert år presenterer Helsedirektoratet rapporten Utviklingen i norsk kosthold, som er en tilstandsrapport om hvordan engrosforbruket av matvarer kostholdet i Norge utvikler seg over tid.
Pandemien har ført til betydelig nedgang i grensehandelen i 2020 og 2021, og til økt import og økt nasjonal produksjon av en rekke varer. Disse endringene har bidratt til høyere engrosforbruk av flere matvarer som kornvarer, ost, yoghurt, kjøtt, margarin og sukker i 2020 og 2021. Det meste tyder på at dette er en effekt av pandemien, og vil jevne seg ut.
Rapporten viser til engrostall. Dette betyr at de gir et bilde av mengden av ulike matvaregrupper som blir produsert i Norge. Engrostall gir imidlertid ikke et presist bilde av hvor mye vi faktisk spiser, fordi det ikke trekkes fra svinn i produksjonen, butikk, eller det som kastes hjemme på kjøkkenet. For eksempel inkluderes uspiselig skall på en del frukt og grønnsaker, mat som kastes fordi det har blitt dårlig, i tillegg til bein og en del fett som ikke spises på f.eks. kjøtt. Men disse engrostallene gir et godt bilde av utviklingen i kostholdet over en lengre tidsperiode, og i Norge har vi slike tall helt tilbake til 50-tallet.
Dette er noen av trendene vi ser i norsk kosthold:
Sukkerforbruket går ned
Engrosforbruket av sukker har gått kraftig ned de siste årene: Fra 32 til 26 kilo per person per år i perioden 2010–2020 (inkludert anslag for grensehandel). I 2021 ser vi imidertid en liten økning i engrosforbruket av sukker. Andelen energi vi får fra tilsatt sukker er fortsatt høyere enn hva helsemyndighetene ønsker, - på 12 energiprosent.
Mer grønnsaker og mindre frukt og bær
Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt mye over tid. I perioden 2010 til 2022 økte det årlige forbruket av grønnsaker med nesten 10 kilo, fra 72 til 81 kilo per person. I 2021 ser vi en liten nedgang i grønnsaksforbruket og engroforbruket ligger nå på rett under 80 kilo per person per år. På frukt og bær er det en liten økning til 85 kilo per person per år for 2021. Gulrot, løk, tomat og salat er grønnsakene vi spiser mest av, mens bananer, sitrusfrukter og epler er mest populært på fruktfatet. Mesteparten av det vi spiser av frukt og bær i Norge er importert.
Det er ønskelig at forbruket av grønnsaker, frukt og bær øker, i tråd med kostrådene.
Vi spiser mer korn
Engrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, og har deretter gått nedover. I 2020 spiste vi mer korn enn året før, men i 2021 gikk kornforbruket igjen ned og ligger nå på 78 kilo per person per år. Helsemyndighetene anbefaler oss å spise mer grovt. Andelen sammalt mel fra norske møller gikk ned i 2021.
Det er anbefalt å spise grove kornprodukter hver dag.
Mer potetprodukter enn matpotet
Forbruket av matpoteter er redusert mye siden 1970-årene, mens forbruket av bearbeidede potetprodukter har økt. Engrosforbruket av matpoteter var i 2021 på 20 kilo per person, mens forbruket av bearbeidete poteter var i underkant av 27 kilo per person. Det betyr at trenden det siste tiåret er en mindre nedgang engrosforbruket av bearbeidete poteter og et stabilt forbruk av matpoteter.
Kjøtt og fisk
Mens nordmenns kjøttforbruk økte betydelig frem til 2009, har engrosforbruket de siste 10 årene vært nokså stabilt. Engrosforbruket av kjøtt og kjøttbiprodukter økte noe var i 2021 på 79 kg. Når det tas hensyn til anslagene for grensehandel, anslår man at engrosforbruket av kjøtt totalt har økt med 6 % i 2021 sammenlignet med året før. Rapporten anslår at når man trekker fra uspiselige deler og svinn gjennom verdikjeden, så går mengden kjøtt på engrosnivå fra 79 til 54 kilo per person per år. Det er høyere forbruk av rødt kjøtt enn hvitt kjøtt.
Les mer om kjøttforbruket vårt her.
Forbruket av fisk i Norge er vesentlig lavere, og har gått ned med 12 prosent siden 2015. Endringene de siste årene er små. Engrosforbruket av hel, urenset fisk var i 2021 i underkant av 32 kg per person. Dette er beregnet å tilsvare 13, kg filet per person per år. Noe som er mye mindre enn anbefalt. Kostrådene sier at vi bør spise 2-3 middager med fisk i uken, og gjerne bruker fisk som pålegg.
Når det gjelder kjøtt, anbefaler kostrådene å velge magert kjøtt, begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og ha inntil 2-3 middager med rødt kjøtt i uken. For hvitt kjøtt gis det ingen konkrete mengdeanbefalinger.
Mindre melk og mer ost
Det samlede forbruket av melk (helmelk, lettmelk og skummet melk) har gått betydelig ned over tid, og gikk ytterligere ned i 2021. Engrosforbruket for melk var i 2021 cirka 78 kilo per person. I Norge drikker vi mest lettmelk nordmenn, noe som er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om å velge fortrinnsvis magre meieriprodukter. Det er en økende trend for engrosforbruket av ost siden 70-tallet, men i 2021 var forbruket av ost uendret sammenlignet
God kjennskap til kostrådene
I 2022 har 59 prosent kjennskap til Helsedirektoratets kostråd, som er en solid økning fra 50 prosent i 2021. Kjennskapen til enkelte kostråd er også god – om lag tre av fire kjenner til de tre anbefalingene om «fem om dagen», fisk til middag to til tre ganger i uken og at det er anbefalt å spise grove kornprodukter daglig. Kvinner og de med høy utdannelse er de som i størst grad har kjennskap til kostrådene.
Tilliten til Helsedirektoratets kostråd er høy, og 72 % av befolkningen sier de har ganske stor eller svært stor tillit til kostrådene. To av tre synes også at Nøkkelhullet er en god merkeordning.
Her kan du lese Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2022.
Sist oppdatert: lørdag 10. desember 2022