Ikke grunnlag for nordisk anbefaling om rødt kjøtt

I juni ble rapporten nordiske ernæringsanbefalinger 2023 (NNR2023) lansert. NNR2023-rapporten skal oppsummere ny kunnskap om ernæring, kosthold og helse, og kommer blant annet med inntaksanbefalinger for ulike matvaregrupper.

For rødt kjøtt er NNRs helsebaserte anbefaling at inntaket bør være lavt, og ikke overstige 350 gram i uken (tilberedt vare). Nå skal dagens nasjonale kostråd, som anbefaler å begrense inntaket av rødt kjøtt til maks 500 gram i uken (tilberedt vare), oppdateres basert på kunnskapsgrunnlaget i NNR2023-rapporten. Gir forskningen grunnlag for stramme inn rådet om rødt kjøtt?

MatPrat sine ernæringsrådgivere har gjennomgått NNR2023-rapporten og utkast til underlag for denne. Etter gjennomgangen var det fremdeles flere ubesvarte spørsmål og uklart hvordan maksanbefalingen for rødt kjøtt var blitt fastsatt. Derfor engasjerte MatPrat uavhengige fagpersoner innen statistikk og epidemiologi ved EpiX Analytics for å grundig utrede NNR sine metoder og vurdere deres konklusjoner. MatPrat har finansiert utredningen, men har utover dette ikke hatt innvirkning på EpiX Analytics sitt arbeid.

Pouzou og Zagmutt ved EpiX Analytics peker i sin utredning på fem betydelige svakheter ved NNR sitt kunnskapsgrunnlag om rødt kjøtt og helse.

1. NNR skiller ikke mellom biff og pølse

Pouzou og Zagmutt finner blant annet at deler av forskningen som NNR bruker som bevis for å anbefale maks 350 gram rødt kjøtt i uka ikke skiller mellom rent rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt. Det er problematisk. For biff og pølse på flere måter er to ganske forskjellige matvarer, som også høyst sannsynlig har ulik effekt på helsa vår.

Grovt forklart: Det finnes naturligvis stort spenn i næringsinnhold mellom ulike stykningsdeler og produkter, men en del pølser kan være rike på fett og salt, mens biff og fileter er magre og uten tilsatt salt. Et høyt inntak av mettet fett og salt er forbundet med økt risiko for sykdom.

Videre spiller det også en rolle for helsa vår hvordan vi setter sammen måltidene og hvordan maten er tilberedt. Hardt grillede pølser i fint brød med ketchup og uten noe annet tilbehør vil påvirke helsa på en annen måte enn en pent stekt biff med ovnsbakte poteter og rotgrønnsaker.

Forskningen på biffer, fileter og annet rent rødt kjøtt viser også generelt svake og sprikende resultater, og flere studier finner ingen klar sammenheng med sykdom.

Mens for inntak av pølser, bacon og andre bearbeidete kjøttprodukter og sykdom er sammenhengene noe tydeligere. Om dette henger sammen med kjøttet, eller om det kan forklares av andre samvarierende faktorer hos de som spiser mye av disse produktene er foreløpig uavklart.

Når NNR bruker studier som ikke skiller mellom rent og bearbeidet rødt kjøtt så kan det medføre feilaktige konklusjoner som overestimerer mulige negative helseeffekter av å spise rent rødt kjøtt, påpeker Pouzou og Zagmutt.

Visste du at kjøttdeig uten salt regnes som rent kjøtt?

2. Urimelig restriktiv anbefaling om rødt kjøtt

NNR oppgir at maksanbefalingen på 350 gram rødt kjøtt i uken i hovedsak er basert på to systematiske kunnskapsoppsummeringer: Lescinsky og kolleger samt World Cancer Research Fund (WCRF). De begrunner anbefalingen med at rødt kjøtt øker risiko for tarmkreft og kan øke risiko for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

Ifølge Pouzou og Zagmutt, peker imidlertid forskningen som NNR baserer seg på mot at NNR like gjerne kunne kommet med en betraktelig høyere maksanbefaling for rødt kjøtt. Det er altså manglende samsvar mellom hva bakgrunnslitteraturen faktisk viser og anbefalingen NNR kommer med.

Den ene hovedkilden til NNR, Lescinsky og kolleger, finner at et inntak på 700 gram rent rødt kjøtt i uken ikke er forbundet med økt risiko for verken hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2.

Når det gjelder inntak forbundet med lavest tarmkreftrisiko, så finner de to hovedkildene til NNR ulike svar. Analysen av Lescinsky og kolleger viser at et inntak av rent rødt kjøtt på 350 gram i uken er forbundet med en liten økning i risiko. Her inngår også noen studier som ikke tydelig skiller mellom rent og bearbeidet kjøtt. Som nevnt ovenfor er det en betydelig feilkilde som kan resultere i uriktige konklusjoner.

Den andre hovedkilden, WCRF, konkluderer med at et inntak mellom 350 og 500 gram i uken er trygt. Når Pouzou og Zagmutt ekskluderer studier som blander rent og bearbeidet rødt kjøtt fra analysen til WCRF finner de at et inntak på 700 gram rent rødt kjøtt i uka ikke er forbundet med økt tarmkreftrisiko.

Med andre ord: forskningen lagt til grunn av NNR er ikke klar og entydig om at et inntak over 350 gram i uken utgjør en helserisiko. Den viser heller at anbefalingen like godt kunne strukket seg opp til det dobbelte – 700 gram ukentlig. En mer redelig anbefaling ville i så måte være å oppgi en ratio for inntak som forskningen støtter at kan bidra til god helse.

For øvrig er det uvisst hvordan NNR har vektet og kombinert disse sprikende funnene når de har utarbeidet en spesifikk maksanbefaling for rødt kjøtt.

Et høyt inntak av grønnsaker, frukt og bær er også viktig for helsa vår.

3. Sannsynligvis summen av en usunn livsstil

Vi vet fra befolkningsstudier at de som spiser mest rødt kjøtt også skiller seg ut på en rekke andre områder knyttet til kosthold og livsstil. Generelt så har de høyere kroppsvekt, de røyker mer, drikker mer alkohol, og er mindre fysisk aktive, samtidig som de spiser mindre grønnsaker og fullkorn.

Dette gjør det veldig utfordrende å vite hva som egentlig er årsaken til at man i noen studier observerer høyere forekomst av enkelte sykdommer i denne gruppen. I analysene av befolkningsstudiene på rødt kjøtt forsøker derfor forskerne å statistisk justere for andre kostholds- og levevaner, i håp om å avdekke hvor den virkelige årsakssammenhengen er. Men er det egentlig mulig å skille helseeffektene fra alle disse vanene fra hverandre?

Samtidig finner generelt studier på rent rødt kjøtt og sykdomsrisiko sprikende resultater. Flere nyere studier finner ingen sammenhenger. I de studiene som rapporterer en sammenheng, så er risikostørrelsene små - noe som også er tilfelle i kildene NNR referer til. Dermed er det høyst usikkert om det faktisk er det røde kjøttet som er årsak til observerte sammenhenger. Trolig er det heller summen av et ubalansert kosthold og en usunn livsstil.

Ifølge norske kostholdsundersøkelser spiser menn mer kjøtt enn kvinner. Les mer om kjøttforbruk her.

Pouzou og Zagmutt belyser at det i primærstudiene brukt av NNR er ganske forskjellig hvilke kostholds- og levevaner det har blitt kontrollert for i de statistiske analysene. En betydelig andel av studiene har ikke justert for alkoholforbruk, røyking, fysisk aktivitetsnivå, totalt energiinntak og kroppsvekt. At alkohol og røyk er helseskadelig er velkjent. Og gitt at overvekt er en stor helseutfordring i dag og en betydelig årsak til både diabetes, hjertesykdom og tarmkreft, så er dette en stor svakhet ved eksisterende kunnskapsgrunnlag om kjøtt og helse.

Kunnskapsoppsummeringen til WCRF, som er ene hovedkilden til NNR, belyser også denne problemstillingen, og påpeker at det i økende grad virker usannsynlig at enkeltmatvarer i seg selv er viktige faktorer i å forårsake eller beskytte mot kreft eller andre livsstilssykdommer. Det er heller helheten av kostholdet og livsstil som er avgjørende for helsa vår.

4. Forskningen på helseeffekten av rødt kjøtt er veldig usikker

Det er mange kilder til usikkerhet når vi studerer sammenhengen mellom kosthold og helse. For å unngå å overestimere helseeffekt av en matvare, er det viktig å redegjøre for kilder til usikkerhet i forskningen og evaluere hvor sikre vi kan være på analyseresultater.

For eksempel baseres mange analyser av helseeffekter av mat på at personene som studeres fyller ut et spørreskjema om hva de har spist en gitt periode, for eksempel det siste året. De færreste av oss er dessverre særlig gode på å huske hva vi har spist og hvor ofte, og ikke minst å presist gjengi mengdene vi har spist av ulike matvarer.

Klarer du for eksempel å huske hva du spiste forrige uke?

Et annet eksempel er at en tilsynelatende effekt av én matvare kan påvirkes av fraværet av andre matvarer. Når man spiser mer av noe, spiser man som regel mindre av noe annet. Dessuten ser man ofte at noen kostholds- og livsstilsvaner har en tendens til å henge sammen, slik vi har vært inne på tidligere. Derfor er det utfordrende å vite sikkert hvilken faktor som er den som egentlig påvirker det helseutfallet man ønsker å undersøke.

Pouzou og Zagmutt finner at NNR sin vurdering av usikkerhet er mangelfull og ufullstendig. Videre påpeker de at NNR unnlater å belyse den usikkerheten som litteraturen de selv referer til om kjøtt og helse fremhever.

Ene hovedkilden til NNR, Lescinsky og kolleger, beskriver forskningen på rødt kjøtt og helse som svak og beheftet med stor usikkerhet: et sted mellom 0 og 200 gram per dag ligger det inntaksnivået som vi trygt kan spise uten noen økt sykdomsrisiko. Dette illustrerer at studier om helseeffekter av rødt kjøtt er av lav kvalitet og utilstrekkelig for bastante konklusjoner – noe også forskerne her selv understreker.

I tillegg til at NNR sin anbefaling for rødt kjøtt er unødvendig restriktiv, så gjenspeiler den altså heller ikke den store usikkerheten som preger forskningen som legges til grunn.

5. Verken systematisk eller transparent

Pouzou og Zagmutt viser i sin gjennomgang at NNR sitt arbeid bærer preg av å være både ustrukturert og inkonsekvent. Det foreligger ingen metode for hvordan NNR har balansert og innlemmet både miljøhensyn og helseaspekter i kostholdsanbefalingene. Samtidig er det også innenfor helsedelen en rekke forskjellige avveininger som må tas:

Et eksempel er hvordan ulike funn knyttet til ulike helseutfall skal vektes. Det kan for eksempel være ulike inntaksnivåer som er forbundet med helse/uhelse. Som vi har vært inne på viser hovedkildene til NNR ulike inntaksnivåer av rødt kjøtt som vi trygt kan spise uten noen økt sykdomsrisiko. Og for å komplisere det ytterligere: for noen matvarer og næringsstoffer tyder forskning på at den samme matvaren/næringsstoffet kan beskytte mot enkelte sykdommer, men øke risiko for andre.

Et annet eksempel er hvordan man skal balansere hensyn til potensiell sykdomsrisiko forbundet med en matvare og hensyn til matvarens ernæringsverdi i kostholdet. Rødt kjøtt er en betydelig kilde til flere næringsstoffer. Heller ikke dette er redegjort for i NNR2023-rapporten.

Fra rødt kjøtt får vi Proteiner, B-vitaminer, jern og sink.

NNR oppgir at mengdeanbefalingene for ulike matvarer er blitt fastsatt via en såkalt ekspertvurdering av deres komité, bestående av ti fagpersoner. Men, hvordan NNR-komitéen konkret har gått frem for å enes om en spesifikk anbefaling er foreløpig udokumentert. Det mangler beskrivelse av flere metodiske valg som er avgjørende for hvilke konklusjoner man kommer frem til, som eksemplene på avveininger innenfor helse beskrevet i avsnittet ovenfor.

Selv om det finnes anerkjente protokoller som er vanlig å ta i bruk i slike beslutningsprosesser, for å sikre en systematisk og objektiv ekspertgruppevurdering som er dokumentert og transparent, så har ikke NNR-komiteen redegjort for at en slik er tatt i bruk. I verste fall kan det bety at NNR ikke har anvendt en forhåndsbestemt protokoll for å komme frem til anbefalingene, noe som sår tvil om vitenskapeligheten bak dem. Uten en protokoll er det ytterst krevende, om ikke umulig, å ivareta objektivitet og gjøre en konsekvent vurdering av alle de ulike helserelaterte faktorene på tvers av alle matvaregruppene. I beste fall har NNR benyttet en standardisert protokoll, men når den ikke er åpent beskrevet er heller ikke grunnlaget for anbefalingene transparent.

Mangel på systematisk metode sammen med lite transparens, gjør NNR-prosessen og dens anbefalinger sårbare for subjektiv påvirkning, mener Pouzou og Zagmutt.

Transparens, altså full åpenhet om hvilken metode man har brukt, er et essensielt prinsipp for god forskning. For det første er det nødvendig for å ivareta reproduserbarheten. Det vil si at andre forskere kan gjenta metoden og undersøke om de kommer frem til samme konklusjoner, og er et grunnleggende ledd i forskningen for å verifisere om konklusjoner er riktige. For det andre er prinsippet om transparens også et spørsmål om å utvise vitenskapelig ansvarlighet, fordi det gir mulighet for at utenforstående fagfolk skal kunne vurdere og bedømme om metoden er faglig solid og om funn og konklusjoner er pålitelige.

Den vitenskapelige gjennomgangen og analysen av NNR av Pouzou og Zagmutt finner at den helsebaserte maksanbefaling for rødt kjøtt mangler klar støtte i forskningen, samtidig som metodene deres verken er transparente eller systematiske. Dette stiller spørsmålstegn ved den vitenskapeligheten kvaliteten og tilliten til kostholdsanbefalingene i NNR2023-rapporten.