Gravide og jern
Jern er viktig for både mor og barnet under graviditeten. Gravide og ammende er derfor blant dem som har et økt behov for jern. Her gir vi deg et par enkle tips til hvordan du kan unngå jernmangel.
Jern er viktig for å sikre normal vekst og utvikling hos fosteret. Derfor øker jernbehovet hos deg som er gravid, for jern overføres fra din kropp til fosteret under graviditeten. I tillegg er tilstrekkelig jern viktig for at du som gravid skal holde deg frisk og opplagt gjennom hele graviditeten. Dersom jernstatusen er dårlig i begynnelsen av graviditeten, vil det fort merkes på formen!
Når du blir gravid, er det helt normalt at jernnivået i blodet synker, vanligst er dette å se rundt syvende måned. Svangerskap gir økt væskevolum i kroppen slik at blodet fortynnes. Det trenger ikke å bety at jernstatusen er dårlig. Mange gravide kvinner blir bekymret når blodprosenten går ned, men så lenge nedgangen er moderat og hemoglobinet ikke er under 11 g/dl er det ingen grunn til bekymring. Jernstatus sjekkes opp rutinemessig ved svangerskapskontrollene.
Jern og kosthold
Ved å spise variert og nok mat, samt være litt bevisst på om du regelmessig får i deg matvarer som inneholder jern, med en gang du skjønner at du er gravid, kan du forebygge jernmangel. Det er derfor viktig å vite litt om hva kroppen trenger, og hvilke matvarer du må spise for å få i deg jern.
Hvor mye jern man får i seg avhenger av flere faktorer. Først og fremt avhenger det av hvor mye jern det er i matvaren og hvilken type jern matvarene inneholder. Hvordan du setter sammen måltidene dine spiller også en rolle.
Jern finnes i to forskjellige former i maten. Vi skiller mellom hemjern og ikke-hemjern.
- Hemjern er den formen som utnyttes best i kroppen, og finnes i animalske matvarer som kjøtt, egg, lever og innmat.
- Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen, og finnes i kornprodukter, belgvekster, grønnsaker og frukt.
Opptaket av ikke-hemjern fra matvarer påvirkes av hvilken annen mat du spiser samtidig. Vitamin C fra juice, frukt og grønnsaker og den såkalte «kjøttfaktoren» (et peptid), som finnes naturlig i kjøtt, fiks, egg og andre animalske matvarer er med på å øke opptaket av ikke-hemjern.
Eksempelvis øker opptaket av ikke-hemjern fra en skive ekstra grovt brød når du kombinerer den med litt skinke, et par paprikaskiver samt et glass appelsinjuice vil bidra til å øke . Måltider som består av en kombinasjon av kjøtt eller egg og fullkorn, frukt og grønnsaker er derfor supert for en som er gravid.
Vent gjerne med te eller kaffe til etter måltidet, da disse drikkevarene faktisk reduserer opptaket av jern.
Mer om kosthold ved graviditet og amming.
Mat som er gode kilder til jern
- Magert kjøtt, og kjøttpålegg. En gyllen huskeregel er - jo rødere kjøtt, desto mer jern.
- Egg, leverpostei og innmat. Leverpostei til en brødskive gir cirka 1 milligram jern.
- Grovt brød og fullkornprodukter er også gode jernkilder, fordi vi spiser så mye av det. Jo grovere brødet er desto mer jern inneholder det. Én skive ekstra grovt brød gir cirka 1 milligram jern.
- Havregryn og hirse.
- Mørkegrønne grønnsaker som brokkoli og grønnkål inneholder også jern, men er av den typen som trenger hjelp av vitamin C og «kjøttfaktoren» for å nyttiggjøres best mulig.
- Poteter, grønnsaker, frukt og bær inneholder også noe jern, samt vitamin C.
- Bønner, linser og kikerter er kilder til jern.
Bør jeg ta jerntilskudd?
Bruk av jerntilskudd bør vurderes i samråd med din lege. Jerntilskudd skal aldri tas uten at det er påvist mangel. Blodprøven som rutinemessig tas av alle gravide, vil fortelle om du trenger tilskudd eller ikke. Gravide med dårlig jernstatus i begynnelsen av graviditeten vil ofte etter første trimester trenge mer jern. Da kan jerntilskudd være nødvendig, men dette vil du da få beskjed om av legen din ved svangerskapskontrollene.
Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.
Helsedirektoratet (2016). Gode levevaner før og i svangerskapet.
Helsedirektoratet (2018, 25. januar). Kosthold for gravide.
Helsedirektoratet, Mattilsynet og Universitetet i Oslo (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11.
Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo (2017, 30. mai). Matvaretabellen 2017.
Nordic Council of Ministers (2014). Nordic Nutrition Recommendations 2012.