Sider, den nye vinen

Selv om det skjer hver eneste vår, er det like magisk når de irrgrønne epletrærne pynter seg med små hvite fnugg.

For de fire bøndene som driver Lofthus sideri i Hardanger markerer blomstringen at biene endelig kan gjøre den viktige jobben sin.

Sider - den nye vinen

Det er en deilig duft av epleblomster i lufta. Fire år gamle Hogne løper frydefullt gjennom rekkene. Da han våknet i morges var det var helt hvitt der ute i rankene, nesten som den første snøen. På sortene Elstar og Aroma er det et rødskjær på utsiden av kronbladet som gjør fargespillet komplett.

Knoppene på trærne blir dannet på høsten, så går de inn i en vinterdvale, før de begynner å våkne til liv i april. Så kommer blomstene, og da skjer pollineringen som gjør at blomstene blir gjort om til epler.

Siderbonde Ivar Eidnes følger nøye med på at biene har det bra i trærne hans. Han og tre kamerater har hver sin gård, og sammen lager de sider og jus. Han går gjennom feltene og ser at det er bra med blomster, og at blomstene er jevnt fordelt på trærne.

– Når det er varmt og fint i været, og jeg ser biene jobbe, da får jeg en god følelse for at dette blir en bra sesong. Biene er jo litt kresne på temperatur, humlene jobber på uansett. Jeg har strøket en humle på ryggen og takket den for jobben.

Snøen ligger som melisdryss på fjelltoppene som omkranser gårdene som driver Lofthus sideri.

De har syv sorter epler: Aroma, Elstar, Gravenstein, Summerred, Discovery, Vistabella og Asfari. Noen felt med epler er fordelt høyt over havet, noen lavt, og eplene høstes på litt ulike tidspunkt.

Flere generasjoner er i gang med å knipe av alle blomstene på spede epletrær. Blomstring er energikrevende for treet, og nå skal det heller bruke kreftene på å vokse seg større og sterkere.

– Vi kan ikke bruke hansker, for du må kjenne blomsten i fingrene, få følelsen av arbeidet du gjør. Man blir ganske gåen i tommel og fingrene av å knipe av 1000 trær.

Ivar kom borti strenger med traktoren så den røk. Hele støtten kan ryke om han ikke reparerer med en gang. Epletrærne er skjøre for været vestlandsbygda stadig har på lur. De har ikke stamme til å stå helt selv.

– De er avlet frem til å dyrke mest mulig eple, og til å vokse sent. De skal konsentrerer seg om å lage frukt, ikke om å vokse mer enn 3,5 meter. De er ekstra utsatt når det henger 10 kilo eple på et tre om vinden tar tak.

Ivar er niende generasjon på gården sin, slekta hans har drevet gård på Lofthus siden 1600-tallet.

Det store vakre epletreet er et minne fra fordums tider, for slik så trærne ut før. Da måtte de opp i stiger på 3 meter for å høste, og både beskjæring og sprøyting var krevende pga høyde. Nå er epletrærne lavere og mindre av praktiske hensyn.

Før lagde hver enkelt bonde sine trær, nå er det satt ut til planteskoler som er frukttreprodusenter. Disse trærne er produsert i Belgia. Grenene som skal podes tas ned til varmere strøk for å gi de en pangstart. Der vokser de i to år før de blir plantet i Norge.

– Det er noen kraftige hovedrøtter, noen mindre, og så mange tråder som fungerer som sugerør nedi jorda. Dette er barrot planter, det betyr at når vi får de har de ikke jord på seg, derfor har vi de i vann i 48 timer før de går i jorda. De er sårbare for sollys, for de små trådene tørker ut, og da får ikke treet næring.

– Man prøve å rive litt opp i røttene, få de til å fordele seg fint i plantehullet, så tilføre frisk jord som dekker til opp til 5 cm under podepunktet. Så trør vi lett, for en må ikke trampe det i hjel. Det er lurt å gi det 5 liter vann tilsatt næring som en pangstart.

Jorda på Lotfhus er kalkrik, som er egna for fruktdyrking. Det er god matjord med mye mineraler.

Det svever en fuktig vind gjennom lufta når traktoren sprøyter epletrærne.

– Vi har et mål om å ha friskest mulig bladverk, for at fotosyntesen skal bli optimal. Det er i bladene fotosyntesen oppstår, og det er det som gir sukker til eplene. Vi tar bladprøver for å sjekke om de mangler næringsstoffer. Vi sprøyter med blant annet sink, bor, nitrogen, magnesium som gjødsel til bladverket.

Ved nonstid, som de kaller formiddagsmaten, dukker både fedre og onkler av de fire kameratene opp. Det er rom for alle.

– Det er godt å sette seg ned å ta en kopp kaffe sammen og prate om alt mulig annet enn jobb. Vi trenger å prate med folk, bondeyrket er jo på mange måter et ensomt yrke. Det å være fire kamerater som lager jus og sider sammen gjør at man sjelden føler seg alene.

Til høsten skal eplene plukkes, og bøndene viser stolt frem det som ble presset og tappet i fjor høst. De har stadige idemyldringer om navn på sideren, og Villskot ble til da alt gikk skeis.

– Villskot er en uønska grein under podepunktet, og denne sideren var litt uønska ja, derav navnet. Vi kjørte tanken på Hardangervidda for å fryse den naturlig, men det ble aldri frost. Så begynte sideren å gjære av seg selv, og vi fikk en sider vi ikke visste at vi lagde. Men god ble den likevel.

Den yngre generasjon er med i gårdsarbeidet. Her er det Magnus på ti år som gir godbiter til geitene. Uten geiter gror kulturlandskapet fullstendig igjen. Å plukke blomster av trær som skal tynnes, rydde jorder for stein, og rake og rydde etter beskjæringen er arbeid barna tar del i.

Håpet er at barna vil overta gårdsdriften. Anna på 14 er datteren til Ivar. Nykonfirmert og limet i familien, den fødte diplomat når småbrødrene krangler.

– Anna er veldig ansvarsfull og interessert i gårdsdriften. Men jeg vet av erfaring at det er umulig å styre framtiden til barna sine. Jeg gir de en god barndom her, og sørger for at de vet hva det innebærer å drive gård, og at de vet verdien av det. Men det er viktig at de kommer seg ut i verden.

Kamerater, naboer og kollegaer. Ivar Tveito Eidnes, Halldor Gjernes Lofthus, Halldor-Elling Eidnes, Åsmund Eidnes Nedrevåg er bøndene bak Loftus sideri.

– Vi har fantastiske produkter i Norge, og folk må tenke seg om og bruke det vi produserer i Norge. Velg norsk frukt og sider! Du får det ikke mer kortreist enn det, avslutter Ivar Eidnes med stor overbevisning.

Vil du lese mer om sider, så klikk her:

Sider + sommermat = sant