Risotto

Kategori
Gjester
Vanskelighetsgrad
Middels
Tid
20–40 min

En tradisjonell risotto skal være kremete og ha en nsten flytende konsistens - omtrent som grøt. Vanligvis serveres risortto som som en enkel, liten forrett, men vi serverer den like gjerne som en hovedrett, gjerne tilsatt sopp, kylling eller skalldyr.

Ingredienser

  • 300 g arborioris (risottoris) eller carnaroliris
  • 4 dl hvitvin
  • 8 dl varm kjøttkraft eller buljong
  • 20 g smør
  • 50 g finrevet parmesan
Vis næringsinnhold
Energi
419kcal
Fett
8.5g
Protein
10.8g
Karbohydrater
63g
Jern
2.2mg

Beregnet per porsjon basert på oppskriften. Næringsinnholdet vil variere med størrelsen på porsjon og valgt tilbehør.

Slik gjør du

  1. Varm en tykkbunnet kjele og tilsett litt olje. fres finhakket sjalottløk til den er myk og blank .
  2. Tilsett risen og la den frese med et par minutter.
  3. Hell i vinen, rør om, kok opp og kok til all vin er absorbert. Rør godt til det meste av vinen er absorbert.
  4. Kok opp kraften og hold den varm. Hell en øse av den varme kraften over risen. Fortsett å røre og riste på kjelen mens risottoen koker.
  5. Spe med mer kraft når det meste er absorbert i kjelen og fortsett å spe til all kraft er brukt opp. Rør ekstra godt mot slutten av koketiden. 
  6. Smak på risottoen. Risen skal være al dente - ha litt tyggemotstand.
  7. Rør inn kaldt smør og parmesan når risottoen har fått perfekt konsistens. Smak til med litt salt og pepper. Server straks, gjerne med ekstra parmesan høvlet på toppen.

Riktig tilberedt risotto skal være kremaktig og tyktflytende (som en grøt), og glir lett utover tallerkenen. Risottoen vil tykne om den blir stående.

 

Normalt serveres risotto som en egen rett (primi piatti) i Italia. Enhver kokk eller husmor i Italia har sin egen måte å lage risotto på, da gjerne med noe godt over eller blandet inn i risottoen, for eksempel. sopp eller asparges.

 

Kjøttkraft/buljong kan godt erstattes av andre typer kraft, for eksempel kylling/hønsekraft, skalldyrkraft, grønnsakkraft eller soppkraft. Risottoen får gjerne navn etter hvilken kraft den kokes av.
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.