Slik lykkes du med gjærbakst

Råd 1: Forbered bakingen

Les gjennom hele oppskriften, for å se at du har alt du trenger. Er du en lufter, kan du med fordel lukke både vinduer og dører for å unngå trekk. Det kan nemlig forstyrre heveprosessen. Skal du bruke smør, bør smøret være romtemperert. En snarvei for å temperere smøret, er å rive kaldt smør med rivjern, eller sette en varm bolle over smøret som et lokk.

Bruker du kjøkkenmaskin, kan du bruke kald væske i deigen. Når deigen eltes i kjøkkenmaskin, vil temperaturen stige gradvis. Tidligere var det anbefalt å lunke væsken til 37 °C, men ved tilstrekkelig elting i maskin kan temperaturen stige for mye og gjærcellene kan dø. Elter du for hånd, eller ikke har mulighet til å elte lenge nok, vil ikke temperaturen stige så mye. Da kan væsken med fordel lunkes til 37 °C for raskere heving.

Råd 2: Jobb lenge nok med deigen

Ta "tyggegummi-testen" for å se om deigen er ferdig eltet.

Elt deigen godt slik at glutenet i kornet får komme til sin rett og skape en deig som henger godt sammen. Dette er viktig for all bakst, men spesielt for søt. Sukker og fett gjør deigen tung, slik at den krever ekstra sterkt glutennettverk for å løftes opp. 10-15 minutter god elting for hånd eller i maskin er tilstrekkelig.  

Du kan sjekke om deigen er ferdig eltet ved å ta en liten bit av deigen og dra den ut som en "tyggegummi". Hvis du klarer å dra til du nesten kan se gjennom deigen uten å lage hull, er deigen ferdig eltet.

Råd 3: La deigen få heve lenge nok 

Vær tålmodig! Skal du ha luftig gjærbakst, må du la deigen få heve skikkelig. Gjærbakst skal forheve og etterheve til dobbel størrelse. La gjerne deigen heve/hvile på en fuktig plass, over kjøkkenvasken med varmt vann, og tildekket for å unngå uttørring av baksten. Heving er med på å gi luftig bakeresultat, samt at smaken utvikler seg. Pass imidlertid på at bollene ikke etterhever for lenge, da blir de kompakte og tørre.

Opplysningskontoret for brød og korn har flere råd og oppskrifter om boller

Bak boller til fastelavn 

Til fastelavn knytter det seg mange og til dels eldgamle skikker. Opprinnelig var fastelavn en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnsriset, som har holdt seg til våre dager, kommer fra den gang. Riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, barnløse hustruer.

Fastelavn ble senere brukt om aftenen før fasten, senere ble fastelavn brukt de tre siste dagene før langfasten, som begynner med onsdag i sjuende uke før påskedag og varer til påskeaften: fleskesøndag (fastelavnssøndag), fleskemandag (eller blåmandag) og hvitetirsdag (eller feitetirsdag). Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, for eksempel boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Da passer en fet og god fastelavnkrans eller fastelavnsboller ypperlig som inngang på fasten.

Til fastelavn knytter det seg mange og til dels eldgamle skikker. Opprinnelig var fastelavn en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnsriset, som har holdt seg til våre dager, kommer fra den gang. Riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, barnløse hustruer.

Fastelavn ble senere brukt om aftenen før fasten, senere ble fastelavn brukt de tre siste dagene før langfasten, som begynner med onsdag i sjuende uke før påskedag og varer til påskeaften: fleskesøndag (fastelavnssøndag), fleskemandag (eller blåmandag) og hvitetirsdag (eller feitetirsdag). Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, for eksempel boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Da passer en fet og god fastelavnkrans eller fastelavnsboller ypperlig som inngang på fasten.