Slik lykkes du med gjærbakst

Når en kjenner lukten av boller spre seg fra ovnen og gjennom huset, trigges en forventning om gode opplevelser og kos. Her er noen gode kjøreregler for hvordan lykkes med søte gjærbaksten.


Foto:
 
Opplysningskontoret for brød og korn og MatPrat. Tekst: Torunn Nordbø

For mange er nystekte boller med krem en av vinterens absolutte høydepunkter og til fastelavn skal de saftige bollene være fylt med fløyelsmyk krem og friskt syktetøy.  

Råd 1: Forbered bakingen

Et godt råd for vellykket bakst er å sørge for at alle råvarene er romtemperert før du setter i gang med baksten. 

Les gjennom hele oppskriften før du går i gang. Sjekk at du har alt du trenger til bakingen før du begynner. Pass på at vinduer og dører er lukket. Bakverk som skal heve, har ikke godt av å stå i trekk. Alle råvarer bør være romtempererte. Det betyr at mel og andre ingredienser bør stå i romtemperatur en god stund før du begynner. Vær nøye med veiing og oppmåling av ingrediensene.

Råd 2: Jobb med deigen

Ta "tyggegummi-testen" for å se om deigen er ferdig eltet.

Elt deigen godt slik at glutenet i kornet får komme til sin rett og skape en deig som henger godt sammen. Dette er viktig for all bakst, men spesielt for søt. Sukker og fett gjør deigen tung slik at den krever ekstra sterkt glutennettverk for å løftes opp. Ti minutter god elting for hånd eller i maskin er tilstrekkelig.  

Du kan sjekke om deigen er ferdig eltet ved å ta en liten bit av deigen og dra den ut som en "tyggegummi". Hvis du klarer å dra til du nesten kan se gjennom deigen uten å lage hull, er deigen ferdig eltet.

Råd 3: La deigen få heve lenge nok 

Vær tålmodig! La deigen få heve skikkelig, ikke stress den, da får du luftig bakst. Gjærbakst skal forheve og etterheve til dobbel størrelse. La gjerne deigen heve/hvile på en fuktig plass, over kjøkkenvasken med varmt vann, tildekket for å unngå uttørring av baksten. Heving er med på å gi luftig bakeresultat samt at smaken utvikler seg. Pass imidlertid på at bollene ikke etterhever for lenge, da blir de kompakte og tørre.

Opplysningskontoret for brød og korn har flere råd og oppskrifter om boller

Gjærbakst er best nybakt, men det går fint an å oppbevare den noen dager eller fryse ned bakst for å nyte den senere. La alltid gjærbakst avkjøle seg på rist. Det du skal bruke med en gang kan du oppbevare i et rent kjøkkenhåndkle. Det du vil fryse ned fryser du i plastposer med en gang baksten er avkjølt. Når du skal bruken den, så la gjærbaksten tine i romtemperatur. Du kan godt «skjerpe» den i varmluftsovn på 160 – 170 °C noen minutter før servering.

 

Bak boller til fastelavn 

Til fastelavn knytter det seg mange og til dels eldgamle skikker. Opprinnelig var fastelavn en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnsriset, som har holdt seg til våre dager, kommer fra den gang. Riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, barnløse hustruer.

Fastelavn ble senere brukt om aftenen før fasten, senere ble fastelavn brukt de tre siste dagene før langfasten, som begynner med onsdag i sjuende uke før påskedag og varer til påskeaften: fleskesøndag (fastelavnssøndag), fleskemandag (eller blåmandag) og hvitetirsdag (eller feitetirsdag). Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, for eksempel boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Da passer en fet og god fastelavnkrans eller fastelavnsboller ypperlig som inngang på fasten.

Til fastelavn knytter det seg mange og til dels eldgamle skikker. Opprinnelig var fastelavn en hedensk vårfest. Skikken med fastelavnsriset, som har holdt seg til våre dager, kommer fra den gang. Riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig bare brukt på unge, barnløse hustruer.

Fastelavn ble senere brukt om aftenen før fasten, senere ble fastelavn brukt de tre siste dagene før langfasten, som begynner med onsdag i sjuende uke før påskedag og varer til påskeaften: fleskesøndag (fastelavnssøndag), fleskemandag (eller blåmandag) og hvitetirsdag (eller feitetirsdag). Søndagen og mandagen feiret man med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, for eksempel boller, som en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Da passer en fet og god fastelavnkrans eller fastelavnsboller ypperlig som inngang på fasten.

Torunn NorDbø er utdannet ernæringsfysiolog jobber som daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn. 
 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    Pga ferie er kommentarfeltet stengt i juli.