Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Skrei

Nyt fersk skrei i sesong!

Mellom januar og april strømmer skreien sørover fra Baretshavet til norskekysten, og det er sesong for fersk skrei, skreimølje og andre fantastiske retter. Her får du vite mer om skreien og hva som gjør den til en helt særegen kulinarisk skatt.

Havets Rolls Royce

Er det innafor å kalle skreien for havets Rolls Royce? Vi synes det! Denne store, flotte, strømlinjeformede fisken med det hvite, faste kjøttet er noe helt for seg selv. En velvoksen skrei kan bli over 1,5 meter lang og veie over 45 kilo, men det er fanget skrei som har vært godt over 80 kilo. Den fisken vi får kjøpt i sesongen er ikke så stor og grov, heldigvis – vanligvis veier de mellom 8 og 15 kilo.

Enkelt forklart kan vi godt si at all skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei. Skrei og kysttorsk er i nær slekt, men i motsetning til skreiens utferdstrang er kysttorsken en heimføding som trives best i kjente farvann. Vanlig kysttorsk er en nydelig matfisk med fin og fast konsistens, men skreien er enda fastere og hvitere, kjøttet deler seg lett i flak ved varmebehandling og smaken er mineralsk og litt søtlig. Fersk skrei i sesong er en tradisjonsrik delikatesse, enten den serveres på klassisk vis som skreimølje med lever og rogn, tradisjonelt med kokte poteter, gulrøtter og smeltet smør, eller på en ny og spennende måte. Fersk skrei er uansett en råvare man bør unne seg minst én gang i løpet av sesongen.

Vinterens vakreste eventyr

I slutten av januar går startskuddet for vinterens vakreste eventyr langs norskekysten. Da vender skreien tilbake fra beitemarkene sine i Barentshavet for å gyte i fjorder fra Møre til Finnmark, akkurat slik den har gjort det hvert år i tusenvis av år.

Skrei – skreið – vandrer – har fått navnet sitt fordi den hvert år – akkurat som trekkfuglene – legger ut på en lang reise for å vende tilbake til det stedet der den en gang begynte livet. I fjordene langs norskekysten fra Møre til Finnmark gyter skreien, og hver fisk kan legge flere millioner egg. Eggene befruktes av melke fra hannfiskene og synker mot bunnen. Den yngelen som overlever det første året langs sandbunnen, vandrer nordover mot Barentshavet på vårparten året etter. Der oppholder den seg i minst 5 år, og spiser seg stor og kraftig til den blir kjønnsmoden. Deretter begynner den å følge de store vandringene sørover. Og slik har skreiens vandring lagt grunnlaget for det store, tradisjonsrike fisket som finner sted hvert år mellom februar og april – aller best kjent som Lofotfisket.

Produkter av skrei

Fersk skrei selges hel, i skiver, som filét og loin. Forskjellen i pris på de ulike delene påvirkes av hvor beinfritt fiskekjøttet er. Loin er helt beinfri, og derfor mest kostbar. Har du mulighet, så kjøp en hel fisk og del den opp selv. Skrei tåler godt å fryses, og slik kan du forberede mange gode måltider.

Lever og rogn er vanlig å få kjøpt i tillegg, og er du heldig kan du også finne delikatessene kjaker og tunger i fiskedisken. Mange har som tradisjon å servere hodet til skreien også. Det skal trekke i lettsaltet vann, og regnes som en noe utfordrende delikatesse. Rogna brukes til produksjon av kaviar og postei, og leveren blir kokt til tran - elsket og hatet kosttilskudd proppfullt av viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler.

Og enda mer av fisken kan brukes: svømmeblæra er populær og eksklusiv mat i Kina, og selges for flere tusen kroner per kilo. Den blir blant annet servert i suppe, eller bearbeidet og servert som et slags havets bacon. Bein, finner og avskjær er nydelige til fiskekraft, og skinnet kan både sprøstekes og brukes som snacks eller pynt på skreiretter, eller bearbeides og brukes i sko- og veskeproduksjon. Også melken (sæden) kan bli mat, og kan tilberedes på flere ulike måter, blant annet frityrstekes.  

I 2022 eksporterte vi nesten 5000 tonn fersk skrei fra januar til april. Men det er som tørrfisk og klippfisk skreien virkelig har gjort seg bemerket ute i verden. 

Mye av skreien som fiskes ender som tørrfisk, og henges på gjell for å tørkes i friluft i 2-3 måneder, eller den saltes og tørkes til klippfisk. Tørrfisk regnes som en av Norges eldste eksportartikler, og har vært handelsvare siden middelalderen.

Klippfisken kom noen hundre år seinere, antakelig «oppfunnet» av spanske fiskere i Canada, og overført til norske fiskere på Mørekysten. De saltet den ferske fisken og la den på tørk på klippene, derav navnet. I dag foregår prosessen innedørs.

Ferdig tørket tørrfisk og klippfisk er hardt som tre, og så lenge den oppbevares tørt, har den svært lang holdbarhet. Den er lett å frakte med seg, og blir ikke dårlig i varmen. Og når den vannes ut blir resultatet både smakfullt og næringsrikt. Supermat, altså! 

våre dager settes norsk tørrfisk og klippfisk fortsatt på bordet i land over hele verden. For mange land er det en svært viktig del av matkulturen, og retter av norsk tørrfisk eller klippfisk er nasjonalretter i flere land.  I Portugal og Brasil heter det bacalhau, i Spania og Mexico bacalao, i Frankrike og Italia stoccafisso, i Nigeria okporokoi og på Balkan bakalar.

Skrei

Sist oppdatert: torsdag 23. februar 2023

Podcast-episode: Hva er i sesong i Norge vinterstid?

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Flere yummy ideer til deg!

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.12320, server:MP-PRD-WEB15 06.12.2024 02:48:11