Fyr opp grillen!

Den norske sommeren er endelig her – og med det også sesongen for grilling! Hvordan du raskt og enkelt får fyr på grillen, regulerer temperaturen, bruker grillteknikkene riktig og får et saftig og godt resultat med riktig kjernetemperatur viser vi deg her.

Lukten og smaken av grill er noe som vekker følelser og minner i oss alle. Kanskje drømmer du deg tilbake til barndommen når kullgrillen knitret nede på brygga en sen sommerkveld, eller til fjorårets siste grillfest på terrassen før kulden kom. Dine grillferdigheter kan avgjøre om grillmaten blir en magisk opplevelse, eller brent mat med ekkel smak.

1. Opptenning av grill

Mange engster seg for opptenning av grillen. Men her er det litt som med andre ting, man må prøve -  og øvelse gjør mester! Skal du fyre opp kullgrillen – dropp tennvæska. Den kan sette både lukt og smak på grillmaten, i tillegg er den ikke bra for miljøet. Invester heller i et tennrør eller en elektrisk looftlighter (varmepistol), da får du enkelt fyr og har grillklart kull på 10 minutter. 

Fyll tennrøret med kull eller briketter. Sett det på et brannsikkert sted, for eksempel oppå risten i grillen. Legg en tennbrikett eller avispapir under tennrøret og tenn på. La kullet stå i røret i 5-10 minutter. Hell det over i kullgrillen, gjerne i soner slik at du kan grille på direkte og indirekte varme. Når kullet er dekket med hvit aske er det klart til grilling, men venter du noen minutter til kan kullet være «roligere» og enklere å kontrollere. Mister du varme underveis i grillingen, legg på mer kull og du vil raskt få en ny gnist på grillen.

Det lages kull av ulike tresorter, for eksempel eik og eukalyptus. Hvilken tresort kullet er ifra har ikke noe å si for smaken, men det kan være store forskjeller på oppfyringstiden, hvor lenge kullet brenner, hvilken temperatur du får og hvor mye aske du sitter igjen med etter det har brent opp. Hvis du vil sette mer røyksmak på det du griller bør du bruke røykflis, ved eller chunks.

Har du ikke tennrør kan du også bruke opptenningsterninger, puter eller briketter som legges i kullet. Dette vil ta litt lengre tid, og du må beregne 20-30 minutter før kullet er klart til grilling.

Har du gassgrill er det enkelt å tenne grillen, husk bare å tenne grillen med lokket oppe slik at du ikke samler gass inni grillen.  På starten av grillsesongen kan det være greit å sjekke om slangen har fått noen sprekker over vinteren. Sjekk også produksjonsdato på slangen. Dersom slangen er eldre enn 3 år eller har sprekker, bytt slange og regulator før du begynner å grille. Får du ikke fyr på gassgrillen, kan du tenne den manuelt med en lighter eller en fyrstikk.

2. Temperatur                                                                

Det å grille på riktig temperatur kan ha mye å si for resultatet. Ofte kan maten bli svidd fordi grillkokken er utålmodig og starter grillingen for tidlig – spesielt når det blir brukt kullgrill. Lær deg å vente til grillen har riktig temperatur, så vil resultatet også bli bedre.  Har grillen innebygd termometer kan du gå ut i fra at lav temperatur er 100-150 °C, middels temperatur er 150-200 °C. Høy temperatur er 200 °C +. Noen keramiske griller kan du få opp til 300-400 °C. Disse kan være spesielt bra om du skal grille for eksempel pizza.

3. Direkte og indirekte grilling

Bruk teknikken med direkte og indirekte varme, eller en kombinasjon av disse for å få et perfekt resultat når du skal grille. Direkte varme er akkurat det det høres ut som – maten legges direkte over varmekilden/ den varmeste sonen på grillen. Direkte varme brukes når du skal grille pølser, mindre kjøttstykker, grønnsaker og fisk. Indirekte varme, er grilling på det minst varme området på grillen. På indirekte varme kan råvarer som tar litt lengre tid, for eksempel hel kylling, store kjøttstykker eller hel fisk kose seg på lavere temperatur til de er perfekt grillet. Du kan også grille med en kombinasjon av direkte- og indirekte varme. Da bruker du direkte varme for å få farge på maten (bruner) og legger deretter maten over på indirekte varme til den er ferdig.

4. Jakten på grillsmaken

Når du griller kjøtt vil det skje en kjemisk reaksjon mellom aminosyrer og karbohydrater i kjøttet, noe som gir en jevn, brun stekeskorpe. Reaksjonen som skjer heter Maillard – reaksjonen, og er oppkalt etter den franske kjemikeren Louis Camille Maillard. Reaksjonen gir en pen farge, deilig lukt og fantastisk smak på kjøttet, noe som er noen av årsakene til at vi faktisk griller. Den fantastiske gode grillsmaken!

5. Ha kontroll på kjernetemperaturen

Enten du liker kjøttet medium minus eller medium pluss kan det være vanskelig å vite når kjøttet er ferdig stekt. Lær deg å bruke et steketermometer, så har du full kontroll på kjernetemperaturen i kjøttet, og vet nøyaktig når det nærmer seg perfekt stekt. Stikk steketermometeret i den mest kjøttfulle delen, og pass på at det ikke står inntil bein. Sjekk tabellen med grilltider og temperaturer for å få nøyaktig kjernetemperatur på det du skal grille. Husk at temperaturen vil fortsette å stige 1-3 grader etter at du har lagt kjøttet til hviling - ta derfor høyde for dette. Pakk gjerne inn kjøttet i aluminiumsfolie slik at du holder på saftigheten når du hviler det.

Til slutt..

Når du er ferdig med å grille kan det være lurt å børste av risten med en gang. Jobben er mye enklere om grillen fortsatt er varm! Har du brukt kull eller briketter, skru igjen ventilene og slukk grillen. Er det kull eller briketter igjen bruk dem neste gang du griller, det er ikke bare miljøvennlig, men også enklere å få fyr.

God grillsommer!

 

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.