De fleste supper lages med kraft som basis. Å koke kraft tar litt tid, men til gjengjeld får man noe som er ekstra godt. Kok gjerne en god porsjon når du først setter i gang og frys eventuelt ned ferdig kraft i passende porsjoner. I mange tilfeller kan buljong være en grei erstatning. Rør ut buljongen i kokende vann etter forholdet som er anbefalt på pakken.
Kjøttkraft
Til koking av kjøttkraft kan du bruke kokekjøtt fra forparten på storfe som bog, bryst, bibringe, og høyrygg. Dette er kjøtt som er mindre mørt og egner seg derfor godt til koking over lang tid. Bog fra lam kan også brukes. Supper og gryter basert på kokt kjøtt gir kraftfull smak og kan varieres på langt flere måter enn den kjente og velsmakende ferske suppen.
Hønsekraft
Høns er godt egnet til koking av suppekraft og er en billig råvare. Den lange koketiden gir mye og smaksrik kraft som er fin basis for et utall suppevarianter. Renset, kokt hønsekjøtt er fint å fryse i passende porsjoner, til bruk i supper, salater eller gryteretter.
Grønnsaksupper
Alle typer supper tilsatt grønnsaker kalles grønnsaksupper. Grønnsaksuppene kan derfor være både klare, tomatiserte eller jevnede. I tillegg kommer purésuppe hvor det er kokte, moste grønnsaker som jevner suppa. Av purésuppene er vel antakelig purre- og potetsuppe mest kjent. Det finnes knapt noen begrensninger for hvilke grønnsaker du kan ha i en suppe. Det gjelder bare å finne frem til personlige favoritter.
En skvett fløte
En skvett fløte i suppa gjør velstand, som for eksempel i en blomkål- eller sjampinjongsuppe. I en fiskesuppe kan man like gjerne tilsette en god skje crème fraîche fordi fiskesuppene ofte trenger litt syrlig smak. I hverdagssuppene kan man gjerne erstatte kremfløten med magrere alternativer.
Smak til
Husk at matlaging ikke bare er å følge en oppskrift, men at det er like viktig å smake til. Ta deg derfor god tid med å smake til suppen, og be gjerne om hjelp fra andre. Det er gøy å være sammen om å smake til mat!