Hvor blir det av matavfallet vårt?

På besøk på Den Magiske Fabrikken

Bli med på et besøk til Den magiske fabrikken utenfor Tønsberg i Østfold, ett av flere biogassanlegg i Norge. Hit fraktes matavfall fra over 1 million mennesker rundt Oslofjorden, og husdyrgjødsel fra 34 gårdsbruk i Vestfold. Dette omdannes på magisk vis til biogass og næringsrik matjord. 

Det spesielle med Den Magiske fabrikken er at de bruker husdyrgjødsel istedenfor vann i prosessen. Husdyrgjødselen gjør at det dannes ekstra mye biogass i råtnetankene. Dette har gjort at Den Magiske Fabrikken har fått status som nasjonalt pilotanlegg.

I 2017 håndterte anlegget 43.000 tonn matavfall, 63.000 tonn husdyrgjødsel og 4000 tonn flytende næringsavfall. Ut av dette kom det biogass som tilsvarer 5.3 millioner liter diesel, og 112.000 tonn biogjødsel.

På anlegget er det også et stort drivhus og et kunnskaps- og vitensenter, og her er det et viktig samarbeid på tvers av bransjer og et stort kompetansemiljø knyttet til biogass, biogjødsel, matproduksjon og grønn vekst.

Boigassen dannes i de store råtnetankene.

Hva er biogass?

Når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer i en anaerob (uten oksygen) prosess, dannes biogassene metan og co2. Dette er en naturlig prosess som blant annet skjer under nedbrytning av døde planter og dyr i myr og våtmarker.

I et biogassanlegg gjenskapes denne prosessen et lukket system i store tanker der det foregår en kontrollert nedbrytningsprosess. Gassen som blir dannet samles på toppen av tankene og blir tappet av etter hvert.

Matavfall – som inneholder mye fett, proteiner og karbohydrater – danner mer gass enn annet organisk avfall under nedbrytningsprosessen. Avfallet blir kvernet opp og blandet godt, og deretter renset for uorganiske segmenter. Til slutt er det en brun «suppe» der ingen partikler er større enn tre millimeter. Suppen hygeniseres i en koke- og steriliseringsprosess, der uønskede bakterier blir drept. Deretter pumpes suppen over i lufttette «råtnetanker», og fungerer som «mat» for den bakteriekulturen som allerede finnes i tankene. Forråtnelsesprosessen som produserer biogass pågår i 2-4 uker, avhengig av sammensetningen i suppen og hva slags biogassanlegg det er.

Biogassen som dannes i anlegget består av metan og grønn CO2. De blir skilt fra hverandre og går videre inn i ulike systemer. Metanen legges i rør og fraktes til fyllestasjoner for kjøretøy. En del av den CO2-en som dannes ledes inn i drivhuset, og går inn i tomatplantenes fotosyntese og vekst.

Biogjødsel – en ekstrabonus

Etter at råtningsprosessen i tankene er ferdig og all gassen er tatt hånd om blir restproduktet, den gamle «suppen», pumpet over i nye tanker. Suppen er rik på nitrogen og fosfor, stoffer som alle vekster trenger for å vokse og utvikle seg, og kan nå brukes som biogjødsel. Biogjødselen blir hentet av lokale bønder og kan brukes direkte og ufortynnet på jordene. Dermed kan bøndene redusere bruken av kunstgjødsel betraktelig. Ved bruk av biogjødsel får jorda også tilbakeført organisk materiale – de bearbeidede restene av den maten som er dyrket i jorda, blir nå brukt til å dyrke ny mat.

Hageavfall og annet organisk avfall komposteres til den fineste matjord.

På Den Magiske Fabrikken brukes noe av CO2-en fra råtnetankene i det store drivhuset, der det blir dyrket tomater. Tomatplantene står i jord fra anleggets store komposthauger med hageavfall og annet biologisk avfall, får ekstra næring av biogjødsel og og blir bestøvet av drivhusets egne humler.

Drivhuset er en del av kunnskaps- og opplevelsessenteret ved fabrikken. Her tar de imot skoleelever fra Vestfold for å lære dem å ta gode klimavalg i hverdagen. Og kanskje kan det vekke en spire i dem til å velge en utdannelse innenfor de spennende fagområdene som er knyttet til grønn vekst.

I drivhuset trives tomatplantene

Sist oppdatert: 17.9.2019

Kilder: