Karbonets kretsløp - grunnlaget for livet på jorda

Karbon er et av de viktigste grunnstoffene på jorda. Det finnes i alt av planter, jord, trær, dyr, mennesker og luft, og det sirkulerer i et evig kretsløp mellom atmosfæren, havet, jorda og det levende livet. Dette kretsløpet kalles karbonkretsløpet, og det finnes i to hovedformer: et raskt (biologisk) og et langsomt (fossilt) karbonkretsløp. Hvordan vi mennesker påvirker dette samspillet har stor betydning for klimaet vårt.

Les mer: Hva er et økosystem?  

Det raske karbonkretsløpet - balanse i utslipp og opptak

I det raske karbonkretsløpet , eller det biologiske, sirkulerer karbonet mellom luft, planter, jord og dyr over relativt kort tid. Dette skjer gjennom prosesser som fotosyntese, beiting, respirasjon og nedbryting.

Planter tar opp CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen og omdanner det til energi i form av glukose. Denne karbonen lagres i plantene som stivelse, cellulose og andre organiske forbindelser. Når planter spises av dyr, som ku eller sau, flytter karbonet seg videre inn i dyra. Gjennom respirasjon og fordøyelsesprosesser returnerer karbonet til atmosfæren – enten som karbondioksid (CO₂) eller metan (CH₄). Når biologisk materiale brytes ned frigjøres det også klimagasser. 

For at det skal være en balanse i det biologiske kretsløpet tilsvarer opptaket i vegetasjon i havet og på land, utslippene.  

Drøvtyggere, som ku og sau, er en del av det biologiske kretsløpet. Når kua spiser gress, som har fanget karbon fra atmosfæren, omdannes en del av karbonet til metan som raper ut i lufta. Etter omtrent 12 år brytes metanet ned til CO₂ igjen, og blir deretter tatt opp i nye planter. Dette utgjør en syklus i balanse, så lenge vi ikke øker dyretallet kraftig eller forringer jordas evne til å lagre karbon.

Les mer: Hva er biologisk mangfold? 

Det langsomme karbonkretsløpet - fossilt brensel blir til

I det langsomme karbonkretsløpet tar det millioner av år for karbonet å sirkulere. Her lagres karbon i form av kull, olje og gass, som dannes av døde planter og dyr presset sammen under bakken under høyt trykk og lavt oksygennivå. Disse fossile karbonlagrene har holdt store mengder karbon utenfor atmosfæren i geologiske tidsrom.

Problemet oppstår når vi mennesker utvinner og bruker fossile brensler. På svært kort tid henter vi opp karbon som har vært lagret i millioner av år, og slipper det rett ut i atmosfæren. Dette bidrar ikke til et balansert kretsløp, men til en rask og kunstig økning av CO₂ i lufta, som naturens egne prosesser ikke rekker å ta opp igjen.

Bildet illustrerer det raske karbonkretsløpet (innerst) og det langsomme karbonkretsløpet (ytterst). Drøvtyggere som sau og ku er del av det raske kretsløpet der omsettingen av karbon går relativt raskt. 

Menneskelig aktivitet påvirker karbonkretsløpene

Når vi bruker fossilt brensel, som diesel eller bensin, tilfører vi karbon fra det langsomme kretsløpet til det raske kretsløpet. Vi slipper ut store mengder karbondioksid til atmosfæren i løpet av kort tid, mye mer enn plantene er i stand til å ta opp gjennom fotosyntesen. Det fører til en stadig økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Atmosfæren fylles med mer klimagasser enn hav og vegetasjon klarer å absorbere, og resultatet er økt drivhuseffekt og klimaendringer.

Les mer: Kan beiting fra ku eller sau påvirke klima?

Husdyra som brikke i kretsløpet

Husdyra kan brukes aktivt for å bygge opp jordas karbonlager. Når dyr beiter på en måte som etterligner ville beitedyr – med beitepauser og flytting – stimuleres planteveksten og karbon trekkes ned i jorda gjennom røttene.

Gjødsel fra dyra tilbakeføres til jorda som organisk materiale, og bidrar til økt karboninnhold og jordhelse. Dette står i kontrast til kunstgjødsel, som krever bruk av fossile ressurser og ikke bygger opp jorda på samme måte.

Balanse er nøkkelen

Karbonet skal sirkulere – det er en del av naturens kretsløp. Ved å hente opp og forbrenne fossilt karbon i stor skala, bidrar det til klimaendringer.

Løsningen ligger ikke i å fjerne husdyra, men i å bruke dem riktig. I det biologiske karbonkretsløpet er de en viktig del av naturens egen karbonlogikk. Med god jordforvaltning og bærekraftige beitesystemer kan husdyrhold bidra til netto karbonbinding – og bli en del av løsningen.