Hvorfor har vi kjøtt på lager?

Hvorfor har vi et reguleringslager for kjøtt i Norge?

Norge har en målsetning om å være selvforsynte med kjøtt, og årlig produserer vi tilnærmet den mengden vi trenger av gris, kylling, storfe, lam og egg. Produksjonen gjennom året kan variere litt i volum etter sesong og naturlige svingninger i tilførselen. Det kan både være overskudd eller underskudd av ferskt kjøtt gjennom året.  For å unngå overproduksjon med behov for lagring eller underproduksjon med behov for import, reguleres markedet med ulike virkemidler. Målet er å sikre at det er tilgjengelige norske kjøttråvarer i de mengdene som trengs gjennom hele året.

Når brukes reguleringslageret?

I perioder med overskudd kan kjøtt legges på reguleringslager. Når det senere er behov for kjøttet i markedet, kan alle som lager kjøttprodukter kjøpe fra dette lageret. Reguleringslageret gjør blant annet at det kan tilby norsk sau og lam gjennom hele året, ikke bare under slaktesesongen på høsten. Alternativet til reguleringslager er mer import.  

Hvordan fungerer reguleringslageret?

På reguleringslaget fryses kjøtt ned. I hovedsak er det hele eller halve skrotter som fryses ned, men det kan også være enkelte råvarer. Denne typen industriell nedfrysinger er noe helt annet enn det å legge ferskt kjøtt i fryseren hjemme. Kjøttet på reguleringslager er pakket i lufttett emballasje rett etter slakt og lagres helt mørkt i minus 30 grader. Derfor kan kjøttet lagres lenge uten at det går utover kvaliteten. Det er også mulighet for å lagre egg på kjølelager i begrenset periode.

Mengde kjøtt på lager varierer gjennom året og avhenger av markedssituasjonen på de enkelte dyreslaget. Det er et øvre tak på hvor mye kjøtt som  kan fryses inn årlig. Det er anledning til å lagre inntil 2.500 tonn storfe og 3.500 tonn sau og lam. For gris er det ingen  volumbegrensning.

Hvor lagres det?

Nortura er markedsregulator på kjøtt, og har ansvar for reguleringslagrene. Det finnes lagre i alle landsdeler.

Hva som skal gjøres med det som er på lager?

På reguleringslager har lam og sau best før holdbarhet på 18 måneder. Vanlig tiltak for å få omsetning av kjøtt på reguleringslager er støttetiltak med nedsatt pris og partisalg til kjøttbedrifter. Sauekjøtt egner seg for eksempel godt til spekemat. For 2020 ser det ut til at det blir et lite underskudd av lam, noe som vil øke etterspørselen etter sauekjøtt. Sauebøndene selv er også engasjert, og prøver å beholde sauene litt lenger for å bedre balansen mellom sau og lam.