Hva er økologisk landbruk?

Økologisk landbruk etterstreber å gjøre jordbruket så likt et økosystem som mulig, og stimulerer til økt samspill mellom mikroorganismer, jord, dyr, planter og mennesker. Driftsformen er regulert og bygger på fire prinsipper som handler om økologi, helse, rettferdighet og varsomhet.

Det er en rekke elementer som skiller økologisk landbruk fra konvensjonelt landbruk. Her er de viktigste forskjellene:

Plantevern i økologisk landbruk

I konvensjonelt landbruk benyttes kjemiske plantevernmidler for å bekjempe sykdommer, skadedyr og ugress på plantevekster som korn, frukt og grønt. Dette beskytter avlingene for angrep fra parasitter, sopp og innsekter. Å produsere planter uten plantevernmidler kan gjøre avlingene sårbare.

Bruk av kjemiske plantevernmidler er ikke tillatt i økologisk landbruk. Ettersom produksjon uten plantevernmidler kan være utfordrende, er noen typer plantevernmidler tillat. Disse sprøytemidlene er ikke kjemisk fremstilt, men må ha basis i naturlig forekommende stoffer. Studier viser at bruk av naturlige sprøytemidler kan være gunstig for å forhindre plantevernmidlene fra å påvirke natur og insekter negativt.

Det finnes også andre metoder for plantevern i økologisk produksjon. Dette innebærer blant annet vekstskifte for å forhindre tap av næringsstoffer i jorda, valg av sykdomsresistente plantesorter med god konkurranseevne, biologisk mangfold for å tiltrekke naturlige fiender til skadegjørere i åkeren, og bruk av fiberduk for å beskytte plantene mot skade og sykdom.

Næring fra naturlige gjødselkilder

For at matvekster som korn, frukt og grønnsaker skal vokse, er de avhengige av næringsrik jord som dekker vekstenes næringsbehov. Ettersom det økologiske landbruket etterstreber en produksjon som er så likt et økosystem som mulig, er det kun tillatt med bruk av naturgjødsel. Naturgjødsel skiller seg fra kunstgjødsel ved at den ikke er kjemisk fremstilt. Vekstskifte med belgvekster (kløver, erter og bønner), bruk av husdyrgjødsel og kompost er eksempler på naturlige kilder til gjødsel som brukes i økologisk landbruk.

Kretsløp av næringsstoffer er viktig for bærekraftig matproduksjon. Ettersom mesteparten av maten som produseres selges fra gården, er det viktig å få fylt på med næringsstoffer. Dette kan være en utfordring i det økologiske landbruket på grunn av mangel på husdyrgjødsel i områder med mye planteproduksjon.

Strengere krav til dyrevelferd i økologisk landbruk

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Felles for all økologisk husdyrproduksjon er at dyra kun skal fôres på økologisk produsert fôr. Husdyr i økologisk produksjon har også krav om større areal per dyr, mulighet til å gå ut, miljøberikelser og andre tilleggskrav til dyrevelferd som skal bidra til at dyrene lever så naturlig som mulig. Her er en liten oversikt over minstekrav som stilles til økologisk produksjon av de ulike husdyrene.

I økologisk eggproduksjon går hønene fritt innendørs, og har et større areal å bevege seg på enn i konvensjonell produksjon. Hønene skal også ha tilgang til uteareal og ekstra miljøberikelse. I 2020 utgjorde økologisk eggproduksjon 7,5 prosent av produksjonen.

I økologisk kyllingproduksjon er det et krav å bruke saktevoksende kylling, som rasene Ross Rowan, Rowan Ranger og Hubbard JA 57. Kyllingene skal være frittgående og ha skal tilgang til utearealer. I tillegg er det det et minstekrav om mer plass per kylling enn i konvensjonell kyllingproduksjon.

Økologiske sau og lam skal gå fritt rundt i fjøset (løsdrift) og har bedre plass enn det som er vanlig i konvensjonelle besetninger. Fôring av sau og lam skal baseres på størst mulig bruk av beiter gjennom året. Både grovfôr (høy og gress) og kraftfôr skal være økologisk.

I økologisk svinehold skal grisene ha mulighet til å gå ut i luftegård der det også er rotemateriale. Frilandsgris er et økologisk oppdrettssystem for gris basert på helårs utedrift. Antall gårdsbruk med hold av frilandsgris øker i Norge. Frilandsgrisen lever ute og har små hytter som benyttes når det er dårlig vær. Denne driftsformen legger til rette for at grisene kan utfolde sine naturlige instinkter og atferd.

For storfe innebærer økologisk drift krav til at dyrene skal kunne gå fritt rundt i fjøset (løsdrift), og at de har noe bedre plass enn det som er vanlig for konvensjonelle besetninger. Okser skal ha tilgang til beiter eller luftegårder, mens kalver som er over én uke gamle skal gå sammen med andre kalver på samme alder i fellesbinger.

Regelverk for økologisk matproduksjon

Den økologiske matproduksjonen i Norge omfattes av EØS-avtalen, og følger et regelverk som er utviklet og fastsatt av EU. EUs regelverk setter blant annet strengere krav til miljøhensyn og dyrevelferd i økologisk landbruk enn i det konvensjonelle landbruket. Det økologiske landbruket i Norge reguleres gjennom Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Det er Mattilsynet som har det overordnede ansvaret for regelverket knyttet til økologisk mat, mens Debio har ansvaret for tilsyn.