- Både nasjonalt og internasjonalt jobbes det nå for å sikre bærekraftige matsystemer i framtida. Kjøtt og kjøttproduksjon får mye oppmerksomhet i dette arbeidet, og vi mener det er helt avgjørende at forskningsbasert kunnskap legges til grunn når vi skaper løsningene for framtida, forteller Trine Thorkildsen, fagsjef for helse, bærekraft og dyrevelferd i Matprat, og fortsetter:
- Vi arrangerer dette seminaret for å legge til rette for en åpen vitenskapelig dialog om rollen til matvarer som kjøtt og egg både i et balansert kosthold og i en bærekraftig matproduksjon.
Dr. Arne Astrup ved Novo Nordisk Fonden i Danmark var først ut med sitt innlegg i rekken av seks foredrag. Han tok for seg hva slags vitenskapelig grunnlag som er tilgjengelig og hvordan ulik datakvalitet påvirker vurderingene våre:
- Vi trenger et mer helhetlig syn på mat, og skal være forsiktige med å kategorisere naturlige matvarer som sunne eller usunne alene. Det er ikke enkeltstoffer i matvarene vi spiser som påvirker helsa vår, men helheten av alle matvarene og den måten de virker sammen på i kroppen vår, sa Astrup. Han mener at observasjonsstudier stadig blir mer sofistikerte, men de er ikke nok:
- Vi trenger robuste bevis, vi kan ikke støtte oss til tidligere antakelser. Vi trenger flere randomiserte, kontrollerte studier.
Nye nordiske næringsstoffanbefalinger
Direktør Henriette Øien fra Helsedirektoratet og forskningssjef Helle Margrete Meltzer fra Folkehelseinstituttet redegjorde for det pågående nordiske arbeidet rundt revisjon av nordiske næringsstoffanbefalinger, som skal være klare i 2022. Her skal det blant annet for første gang utvikles matvarebaserte kostråd, og disse rådene skal i tillegg integrere bærekraft. Dette arbeidet vil igjen danne grunnlag for oppdateringen av nasjonale kostråd i Norge. Diskusjonene om hvilke perspektiver knyttet til bærekraft som skal vektlegges er allerede godt i gang. Meltzer fortalte om hvordan andre land som f.eks. Frankrike, har integrert ulike dimensjoner i sitt arbeid, blant annet helse og ernæring, miljø og kulturelle og økonomiske betingelser. Hvordan skal disse dimensjonene integreres og måles i arbeidet? Hva skal veie tyngst? Bør selvforsyning vektlegges, og bør man oppfordre til et kosthold med mer lokalt produsert mat? Dette er noen av det som arbeidsgruppen må ta stilling til i prosessen de nå er inne i. Meltzer la i tillegg vekt på transparens som en viktig del av arbeidet, og arbeidsgruppen tilgjengeliggjør informasjon fra arbeidet fortløpende på sine nettsider.
Plantebasert eller husdyrproduksjon?
- Det er ikke sant at jo mer plantebasert du spiser, jo bedre er det for planeten. Det finnes ikke noe matsystem uten dyr, sa Dr. Martin Scholten fra Wageningen University & Research i sitt innlegg, der han trakk opp et globalt perspektiv for husdyrbasert matproduksjon og bærekraft:
- Matsystemet er et økosystem der all biomasse har en funksjon, sa han. Målet må være å skape et velfungerende økosystem der vi ikke lenger har avfall fra biomasse, men der alt kommer til nytte. I dette perspektivet trakk han linjene til kjøttproduksjon som en avgjørende del av helheten for å kunne utnytte ressurser som mennesker ikke kan nyttiggjøre seg alene. Han mente at vi kan redusere miljøfotavtrykket vårt betraktelig ved å bruke langt færre ressurser til å produsere det samme, ved nettopp å ta i bruk teknologi, finne alternative løsninger for fôr og utvikle dyrenes rolle i det sirkulære økosystemet. I tillegg trakk han linjene mellom matproduksjon på land og i havet, der vi må se på helheten i all produksjon, og ikke la noe biomasse gå til spille.
Kjøttets rolle i et sunt kosthold
Professor Liv Elin Torheim ved OsloMet presenterte Nasjonalt råd for ernæring sitt syn på kjøtt som del av et sunt kosthold:
- Det er mulig å ha et balansert kosthold både med og uten kjøtt, understreket Torheim som påpekte at kjøtt bidrar med essensielle næringsstoffer, men er også kilde til blant annet salt og mettet fett som kan bidra til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Hun trakk fram de store ulikhetene i befolkningen når det gjelder kosthold, der man ser store variasjoner på tvers av bl.a. bosted, utdanningsnivå, og ikke minst kjønn. En stor andel menn spiser mer rødt kjøtt enn kostrådene gir rom for, og hun understreket at de som spiser mer enn anbefalt, er de som bør redusere inntaket.
De viktige proteinene
Hvordan kan vi optimalisere proteinproduksjonen i fremtiden? Det var temaet som Professor emeritus Donald Layman fra University of Illinois at Urbania Champaign tok for seg.
- Klimaforandringene er en realitet, men hva er egentlig landbrukets påvirkning? spurte han, og drøftet hvordan vi best kan balansere ernæringsbehov, miljøutfordringer og matvareproduksjon samtidig som vi sikrer god proteinkvalitet, produktkvalitet og fordeling av mat.
- Vi trenger ikke et mer plantebasert kosthold. Vi trenger et kosthold med bedre planter, slo Layman fast. Her refererte han til en rekke eksempler på at kunnskapsnivået i befolkningen ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å anbefale å kutte ut animalske matvarer fra kosten, og mange vil erstatte disse næringsrike matvarene med andre mindre sunne alternativer. I et miljøperspektiv trakk også Layman frem dyras unike egenskaper i å nyttiggjøre seg biomasse vi ikke kan spise, i en unik synergi mellom planter og dyr. På denne måten nyttiggjør de seg protein av lav kvalitet, og skaper protein av høy kvalitet.
- Vi har enorme landområder som ikke egner seg for annen matproduksjon enn beitedyr, påpekte Layman og advarte mot å fjerne disse, da det kan føre med seg en rekke utilsiktede konsekvenser.
Hvordan bruke observasjonsstudier?
Siste faglige bidrag i denne runden tok utgangspunkt i hvordan anvende og tolke data fra observasjonsstudier, og noen av fallgruvene som finnes ved statistisk modellering av slike data. Dr. Francisco Zagmutt og Dr. Jane Pouzou fra EpiX Analytics demonstrerte hvordan statistisk usikkerhet kan påvirke resultater knyttet til sammenhengen mellom folks helse og hva de spiser. Behovet for transparens ble trukket fram som et viktig tema.
- Det er mye usikkerhet på dette feltet når man skal forutsi påvirkningen på helse i et lengre tidsperspektiv, og det å innlemme denne usikkerheten er viktig for å forstå resultatene av studiene, selv om det kan være vanskelig å kommunisere. Nettopp derfor er det avgjørende at vi er åpne omkring våre usikkerheter og databegrensninger, mente Zagmutt og brukte sin gjennomgang av EAT-Lancet rapporten som eksempel:
- EAT sine mål er modige, og viktige. Det er viktig at vi retter oppmerksomheten mot disse temaene. Vår bekymring er metodologien. Vi har bedt om tilgang til koden som ligger bak anbefalingene, men disse er ikke tilgjengelige, sa Zagmutt.
- Det burde være tydelig og tilgjengelig for alle hvordan de har benyttet seg av grunnlaget de bruker for å gi sine anbefalinger. Det er avgjørende at forskning er reproduserbar, og vi trenger transparens for å kunne stole på resultatene, fastslo han.
Dette seminaret var første del av en serie, som fortsetter med enda flere spennende internasjonale foredragsholdere 15. desember. Ønsker du å delta på dette webinaret? Meld deg på her!
Hele opptaket kan du se her!