Til foreldre med småspiste barn

Et friskt barn vil vanligvis regulere matinntaket etter eget behov, og gi klar beskjed når behovet melder seg. Og det viktig å huske på at mange barn har dårligere matlyst i perioder, det er helt normalt og trenger ikke være grunn til bekymring. Typisk kan matlysten bli dårlig når barna er syke. Har barnet ditt hatt en kortere sykdomsperiode, vil de aller fleste barn kompensere ved å spise mer når formen er bedre.

Barn med langvarig eller kronisk sykdom trenger nødvendigvis ekstra oppmerksomhet og omsorg, og i mange tilfeller spesialtilpasset eller beriket mat. Er dette tilfellet for ditt barn, bør kostholdet planlegges i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog.

I denne artikkelen finner du noen gode råd for deg med et barn som bare er småspist og ellers frisk.

Hvordan kan du være sikker på at barnet ditt får i seg nok næring?

Velvære og trivsel er viktige tegn på at barnet får nok mat. Om det har overskudd til aktivitet og lek, sover godt og har regelmessig avføring er det gode tegn på at barnet har det bra. Barnets vekt- og vekstutvikling er også gode mål på om barnet får i seg tilstrekkelig næring. Har du bekymringer, kan du ta opp dette med lege eller på helsestasjonen.

Spiser barnet ditt variert, er det sannsynlig at næringsstoffbehovet dekkes. Forsøk derfor å inkludere alle de ulike matvaregruppene; grove kornproduktet, kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, frukt og grønnsaker, i kostholdet i løpet av en uke. 

Barn og matlyst

Matlysten vår øker når er sultne og får servert noe vi liker godt. Dette gjelder også for små barn. Så enkelt og noe som kan være lett å glemme.

Som voksen har du ansvar for hvor, når og hvordan maten serveres, og hva den inneholder. MEn barnet kan få være med på å bestemme hva og hvor mye det vil spise av det som blir servert, for eksempel ved å spørre: vil du ha den eller den? Vil du ha to eller tre? At barna involveres aktivt og får bestemme selv kan øke matlysten. For barn er mestringsopplevelser viktige: velge selv, gjøre selv og spise selv.

Barn velger mat ut fra konsistens, utseende, smak og lukt, så her kan det være lurt å variere. Kanskje vil ikke barnet ditt spise runde erter, men elsker ertepure. De påvirkes i tillegg av hva de ser at andre spiser, så vær en god rollemodell.

Et annet tips, små porsjoner er mer appetittvekkende, og gjør det mulig for barnet å spise opp alt. Tenk på deg selv, følelsen du får når du blir servert en kjempeporsjon av mat..

Å true, lokke eller trygle barnet til å spise gir ikke et godt grunnlag for matglede. God stemning rundt bordet påvirker matlysten, også hos små barn. Så legg vekt på å skape måltidssituasjoner der både barn og voksne trives. Trivsel smitter! Opplevelsene man deler under et måltid, enten det er maten eller praten påvirker alle.

Unngå å rette for mye oppmerksomhet på barnet og hva det spiser eller ikke spiser. Når barnet er mett eller viser motvilje mot å spise må det møtes med respekt. Prøv også å unngå å gi belønninger for å spise. Det er bedre å lære barna å spise basert på kroppens signaler heller en ytre styrt motivasjon som en is til dessert eller én time med spilling på ipaden. 

God smak og passe konsistens

Husk at det bare er den maten som blir spist som gir barnet næring. Derfor må maten ha en konsistens og en smak som passer for barnet! Ta utgangspunkt i det barnet liker.

Noen barn blir lei av brødmat. Kanskje er det bedre med knekkebrød eller ulike former for grøt eller frokostblanding? Hvis barnet liker middag bedre enn brød, kan det være lurt å ha to varme måltider per dag. Server for eksempel middagsrester, ostesmørbrød, omelett, stekt egg, pannekaker eller suppe. Vafler eller pannekaker med havregryn/sammalt mel er også gode alternativer til brødskiver.

Om mellommåltider og flere retter

Barn har små magesekker, så mindre og hyppigere måltider er bra for at de skal få i seg nok. Gi gjerne næringsrike mellommåltider. I ett- til toårsalderen bør det ikke være mer enn cirka 2-3 timer mellom måltidene, førskolebarn kan ha færre måltider siden de spiser større porsjoner.

Mat og energiholdig drikke (alle drikker utenom vann) gir noe metthetsfølelse. Tilfeldig småspising kan derfor ødelegge for at sultfornemmelsen vil bygge seg opp til neste måltid. Pauser mellom måltidene er nødvendig for at mat, drikke og måltider skal bli attraktivt. Planlegger du mellommåltidene vil det være lettere å gjennomføre dem.

Middag

Mange barn er “periodespisere”, og vil for eksempel bare spise makaroni og grønnsaker i en periode, for uken etter bare ville ha kjøtt. Da er det lurt å legge de ulike matvarene hver for seg på tallerkenen.

For å gjøre måltidet energirikt må vi ta hensyn til hva barnet spiser mest av, og gjøre det beste ut av det. Du kan for eksempel tilsette ekstra fete melkeprodukter, smør/margarin eller olje i barnets porsjon, eller bruke energirikt tilbehør som dressing, rømme, eggesmør eller liknende.

Drikke

Om du synes barnet ditt spiser lite, kan dette til en viss grad kompenseres med næringsrik drikke. Melkebaserte drikker (for eksempel melk, yoghurt eller sjokolademelk) inneholder generelt mer næring enn saft- eller juicedrikker. Gi barnet en næringsrik drikk i slutten av måltidet, eller som mellommåltid.

For små barn som nettopp har begynt å spise er det imidlertid viktig at de ikke drikker seg mette. Både morsmelk og andre melkedrikker gir metthetsfølelse. For noen barn kan det være nok å begrense mengden av drikke, for at de skal spise mer mat. Og husk at vann er den beste tørstedrikk mellom måltidene.

7 gode tips

• Server næringsrike drikker som smoothies eller yoghurtdrikker etter måltidet. Dette er gode og sunne desserter som kan øke energiinntaket. 
• Søte drikkevarer som brus, saft eller iste kan redusere sultfølelsen og bidrar med ”tomme kalorier”. Vann er den beste tørsteslukkeren.
• Velg grovt! Mange barn liker matvarer som pasta og ris. Grove varianter med fullkorn tilfører nyttige næringsstoffer og fiber, i tillegg til å bidra til variasjon i kostholdet.
• Bruk proteinrike pålegg som egg, fiske- eller kjøttpålegg på brødskivene. 
• Inkluder grønnsaker i kostholdet ved å blande dem inn i retter som barna liker. Hva med å raspe gulrøtter og tilsette ekstra hakket løk, hvitløk eller paprika i kjøttdeigen når dere lager pasta bolognese? Puré eller stappe av gulrot, kålrot eller søtpotet er også supre tilbehør på middagstallerken.
• Server små porsjoner, og la heller barnet be om mer hvis det er mer sulten.
• Prøv å spise måltidene sammen. For mange er det under måltidet man som familie har tid til å samles, snakke og slappe av sammen. Forskning viser at måltider sammen med familien øker barnas inntak av sunn mat. Det er også en arena der dere kan prøve å finne ut hvorfor barnet ikke spiser, eller om det er visse matvarer, konsistenser eller lukter barnet styrer unna.