Peker på begrensninger i EAT-Lancet dietten

Den globale matproduksjonen er truet av økende global oppvarming og utnytting av naturresurser. Samtidig er kosthold en betydelig årsak til dårlig helse for store deler av verdens befolkning. Millioner av mennesker får ikke tilstrekkelig med mat, og enda flere er feilernærte og overvektige.

EAT-Lancet hadde som mål å ta tak i disse viktige og komplekse utfordringene, ved å definere hva som er et sunt kosthold fra et bærekraftig matsystem. Selve dietten er oppgitt å være satt utelukkende fra et helseperspektiv. Forskernes resept er en diett svært restriktiv på animalske matvarer, spesielt kjøtt.

EAT-Lancet dietten skiller seg betydelig fra andre land og anerkjente helseinstitusjoner sine vitenskapelig funderte kostråd for god helse, som i hovedsak anbefaler et plantebasert kosthold med moderat inntak av kjøtt, egg, melkeprodukter og fisk.

Flere har vært kritiske til hvor bærekraftig og sunn EAT-Lancet dietten egentlig er. MatPrat har vært blant dem som har stilt spørsmål til hvordan mengdeanbefalingene er fastsatt, fordi metodene og fremgangsmåtene som er brukt for å beregne dette ikke er oppgitt av EAT-Lancet.  Francisco Zagmutt og hans kolleger ved det amerikanske analyseinstituttet EpiX Analytics har, på initiativ fra og med finansiering av MatPrat, sett nærmere på EAT-Lancet sine konklusjoner omkring kosthold og helse, samt metodene EAT-Lancet benyttet for å definere et sunt kosthold.

Forrige uke publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Nutrition en pressemelding om Zagmutt og hans kollegers funn om EAT-Lancet dietten, på bakgrunnen av deres fagfellevurderte artikkel publisert tidligere i år.

Vitenskapelige svakheter

Det internasjonalt anerkjente ernæringstidskriftet skriver i sin pressemelding at Zagmutt og hans kolleger peker på flere begrensninger ved EAT-Lancet dietten og metodene brukt i denne, som gir grunn til å stille spørsmål ved EAT-Lancet sine konklusjoner. Journal of Nutrition trekker frem tre eksempler:

1. EAT-Lancet antar i sin analyse av diettens evne til å forebygge dødsfall at det er en årsakssammenheng mellom de ulike kostholdsfaktorene og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2. Evidensgrunnlaget for analysen er imidlertid i stor grad er basert på observasjonsstudier, som har velkjente svakheter, noe som kan føre til feilestimering av kostholdsfaktorens innvirkning på helsen.
2. Zagmutt og kolleger har identifisert flere metodiske svakheter og tallfeil, og fremhever flere usikkerheter ved EAT-Lancets konklusjoner. Den viktigste er at EAT-Lancet dietten i seg selv ikke virker å forebygge dødelighet knyttet til kostholdsrelaterte sykdommer.
3. Videre hevder EAT-Lancet at dietten er løsningen på verdens ernærings- og miljøutfordringer. EAT-Lancet dietten adresserer imidlertid bare overfladisk den største ernæringsutfordringen i lav-inntektsland, feilernæring blant mødre og barn. Det eneste EAT-Lancet foreslår i denne sammenheng er at animalske matvarer sin rolle i kostholdet i slike land bør vurderes nøye. Dette til tross for at det eksisterer betydelig dokumentasjon på fordelene med animalske produkter i kostholdet.

Til sist oppsummerer pressemeldingen Zagmutt og kollegenes konklusjon; at det er behov for ytterligere evalueringer av dietten da det er stor risiko for å implementere politikk som er både kostbar og muligens ineffektiv.

>> Les hele pressemeldingen her 

>> Zagmutt og kolleger sin artikkel i tidsskriftet Journal of Nutrition