Lyspunkter fra norsk landbruk i 2024

Å styrke bærekraften i det norske jordbruket er viktig for bonden og for utviklingen av det norske matsystemet. 2024 har vært et år med flere fremskritt og lyspunkter. Fra politisk satsing på økt selvforsyning, til innovative løsninger og grep som bidrar til lavere utslipp og friskere dyr med bedre velferd.

Vi har samlet 24 eksempler på positive initiativer og saker fra året som har gått, som viser hvordan norske bønder, forskere og landbruksorganisasjoner i samarbeid og hver for seg bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon på norske ressurser.

Råvarebilde norske grønnsaker og høyrygg

Økt selvforsyning på agendaen. I mars kom regjeringens stortingsmelding om økt norsk selvforsyning av mat. Den legger vekt på å styrke norsk matproduksjon gjennom god agronomi, trygg mat på norske naturressurser og et aktivt landbruk over hele landet.
Utslippene fra jordbruker fortsetter å gå ned. I 2023 var utslippene fra jordbruket 4 % lavere enn året før. Det er en nedgang på nesten 11 % fra 1990 (norske utslipp totalt sett er redusert med 9,1 %). Inne i jordbruksavtalen fra 2024 ligger det en styrket klima- og miljøsatsing, med økning i midler til klima- og miljøtiltak.
Stadig mer kunnskap om jord. Forskere ved NMBU har oppnådd resultater som bidrar til en bedre forståelse av jord, mikrober og næringsstoffsykluser. Denne kunnskapen kan bidra til å redusere klimagassutslipp fra matproduksjonen.

Støtte til birøkt og pollinering. Staten har bevilget økt støtte til birøktere. Ett viktig skritt for å anerkjenne den viktige rollen som bier og birøkting spiller i et bærekraftig matsystem, og bidrar positivt til fruktproduksjonen gjennom pollinering.
Kornavtale for lavere utslipp. Kornsektoren har inngått en samarbeidsavtale for å redusere klimaavtrykket fra norsk korn. Det skal de få til gjennom blant annet mer bærekraftige dyrkingsmetoder og bedre ressursutnyttelse. Avtalen er signert av Yara, Felleskjøpet Agri, Norgesmøllene, Mesterbakeren og Reitan Retail.
Innovativ sortering av hanekyllinger. Som første i Norden har PRIOR tatt i bruk teknologi for kjønnssortering av rugeegg på et tidlig stadie. Teknologien eliminerer avliving av hanekyllinger og styrker dyrevelferden for fjørfe.

Kornavtale for lavere utslipp. Kornsektoren har inngått en samarbeidsavtale for å redusere klimaavtrykket fra norsk korn. Det skal de få til gjennom blant annet mer bærekraftige dyrkingsmetoder og bedre ressursutnyttelse. Avtalen er signert av Yara, Felleskjøpet Agri, Norgesmøllene, Mesterbakeren og Reitan Retail.

Norske oster i verdensklasse. Norske oster sørget for hele 47 medaljer da oste-VM ble avholdt i Portugal i november! Flere peker på den særdeles gode kvaliteten på norsk melk som en av årsakene til den internasjonale suksessen.

Innovativ sortering av hanekyllinger. Som første i Norden har PRIOR tatt i bruk teknologi for kjønnssortering av rugeegg på et tidlig stadie. Teknologien eliminerer avliving av hanekyllinger og styrker dyrevelferden for fjørfe.

Frisk norsk gris. Norske griser har en svært god helsestatus i internasjonal sammenheng. De er frie for flere alvorlige sykdommer som finnes internasjonalt, og har lav forekomst av en rekke mindre alvorlige sykdommer som er mer vanlige i andre land. Dette er viktig med tanke på bærekraft. I tillegg til de åpenbare fordelene av dette for den enkelte gris, så gir fravær av sykdom dyr som slipper å bruke energi på å bekjempe sykdom. Norsvin har gjennom sine avlsprogrammer jobbet målrettet gjennom mange år for bedre dyrehelse og bedre utnyttelse av fôret, noe som igjen har bidratt til lavere utslipp og mindre behov for landareal.

Lav antibiotikabruk i norsk husdyrhold. Bruken av antibiotika i husdyrproduksjon har gått ytterligere ned og er nå på det laveste nivået som er registrert siden målingene startet i 1993. Norge har en av verdens laveste bruksrater av antibiotika på husdyr. Det er et resultat av høy kompetanse, god dyrehelse, geografiske betingelser som spredte bosettinger og et relativt kaldt klima, og et godt samarbeid mellom bønder, myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer og veterinærer. Den lave antibiotikabruken bidrar til redusert risiko for antibiotikaresistens.

Matsvinnet fortsetter å gå nedover! Det viser nye tall fra NORSUS beregnet på oppdrag for Matvett. Siden 2015 er det totale matsvinnet i Norge redusert med 24%. Hjemme kaster vi nå i snitt 35 kg spiselig mat i året, 18% mindre enn i 2015. Vi er med andre ord på riktig vei mot målet om en halvering av matsvinnet innen 2030.

Gårdsbesøk på Haneborg gård og Aschjem gård

Økt tillitt til norske bønder. Matprat foretar jevnlig forbrukerundersøkelser og i år svarte 76 % av norske forbrukere at de har svært høy eller høy tillit til landbruket. I årets utgave av Kjøttets tilstand fra Animalia kunne vi også lese at tilliten til norske husdyrprodukter har økt. Som om ikke dette var nok finner vi i Matprat også gjennomgående, økende tillit til at norske aktører bidrar til å sikre best mulig dyrevelferd, dette inkluderer landbruksorganisasjoner, NGOer, Mattilsynet og kjedene.

-Alle får bedre score i år enn tidligere år og jeg tenker vi er inne i et fint spor med mer dialog, flere bønder som åpner fjøsdørene og flere typer vinklinger når det gjelder betydningen av norsk husdyrproduksjon, sier Anne Zondag, sosiolog og samfunnsanalytiker i Matprat.

Økt selvforsyning på agendaen. I mars kom regjeringens stortingsmelding om økt norsk selvforsyning av mat. Den legger vekt på å styrke norsk matproduksjon gjennom god agronomi, trygg mat på norske naturressurser og et aktivt landbruk over hele landet.

Eventyrlig vekst for lokalmat. Interessen for norsk lokalmat er økende og det ble rapportert om omsettingsrekord på 12,3 milliarder for lokale mat- og drikkevarer. Mye tyder på at nordmenn ønsker mer av det nære, og at lokale matprodusenter er i ferd med å nå ut til et bredere lag av befolkningen. Myndighetene heier på denne utviklingen og har satt et mål om omsetning av lokalmat på 25 milliarder kroner innen 2035.

Økt kunnskap om et bærekraftig norsk jordbruk. NIBIO publiserte nylig rapporten Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon - Premisser og tiltak for forbedringer, som et svar på oppdraget vedrørende bærekraftig norsk jordbruk fra Landbruks- og matdepartementet. Rapporten er en solid oversikt over hva som bidrar med bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og den foreslår grep som kan bidra til å styrke bærekraften i det norske jordbrukssystemet ytterligere.

I rapporten understrekes det at bærekraft ikke kan beskrives gjennom et verdinøytralt øyeblikksbilde av enkeltindikatorer. Det kan heller ikke utvikles kun ved hjelp av vitenskapelige metoder. Bærekraft er i stor grad avhengig av politiske valg og prioriteringer. Derfor handler flere av de foreslåtte tiltakene om å legge til rette for god politikkutforming.

Godt potetår. Gartnerhallen rapporterer at 2024 har vært et bedre potetår enn de to forestående årene. Det har vært tegn til økt etterspørsel etter norske poteter, og ifølge Gartnerhallen har dette blitt løst ved å satse på nye sorter og annen sortering. Poteten er viktig for norsk selvforsyning og det er derfor gledelig at folket setter pris på den norske poteten.

Teknologi som kan bidra til et mer bærekraftig landbruk. Bruken av kunstig intelligens og digitale verktøy har gjort regenerative praksiser i landbruket enklere. Teknologi kan gi bedre målinger og overvåkning av jorda. Det kan bidra til mer presis gjødsling, mindre overskudd av næringssalter, økt jordkvalitet, bedre ressursutnyttelse og lavere utslipp.

Dyrevelferdsprogram for sau. Den norske kjøttbransjen lanserte i 2023 et felles dyrevelferdsprogram for sau. Fra før er det lansert slike for fjørfe, gris og storfe. I. Målet med programmet er økt kunnskap og styrket dyrehelse og velferd i norske sauebesetninger.

I 2024 har arbeidet med å dokumentere dyrehelse og dyrevelferd i norske sauebesetninger startet, med veterinærbesøk og obligatoriske kurs om atferd og velferd for sau. Under veterinærbesøket gjennomgås og vurderes en rekke punkter og det gis rådgivning knyttet til dyrevelferd.

Til nå er over 6000 bønder innrullert i programmet. Animalia rapporterer at resultatene så langt tyder på at de fleste driver på en god måte og at om lag 90 prosent av de besøkte saueholdene har fått registrert ekstra tiltak for god dyrevelferd ut over regelverkskravet.

Mer bærekraftig håndtering av husdyrgjødsel. Økt kunnskap og tiltak som sørger for riktig håndtering og lagring av husdyrgjødsel reduserer klimagassutslipp og forbedrer næringsopptaket i jorda. Eksempler på tiltak som innføres i landbruket er tett dekke på gjødsellagre, spredning av gjødsel på gunstige tidspunkt og i gunstig vær, og bedre utstyr. Teknologi kan også bidra til mer utslippsvennlig gjødsel. Felleskjøpet Agri og N2 Applied inngikk i år et samarbeid for å tilgjengeliggjøre teknologi som reduserer utslipp fra norsk husdyrgjødsel, for norske bønder.

Mer bærekraftig fôr og bedre utnyttelse av fôrressursene. Vi får vi stadig mer kunnskap om hvordan optimalisere fôringa til husdyra, og nye tiltak tas i bruk produksjon. Forskning viser at forbedret fôrkvalitet og tidlig slått av gress kan redusere metanutslipp fra kyr med opptil 20 %. I høst ble også forskningsrådets samfunnsoppdrag på bærekraftig fôr igangsatt. Målet er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra matproduksjonen.

Rekruttering av unge bønder. Snittalderen på norske bønder har økt jevnt og trutt. Mindre enn 20 % av norske bønder er under 40 år. Derfor er det positivt at flere prioriterer rekruttering av yngre bønder, samtidig som kompetansen som allerede eksisterer ivaretas og overføres til neste generasjon bønder. Innovasjon Norge gir støtte til unge bønder og legger til rette for at flere skal lykkes med moderne og bærekraftig landbruksdrift. Dette er avgjørende for å sikre rekruttering og i å trygge fremtidens matproduksjon her i landet.

Viktig inntektsløft for norske bønder. Gjennom jordbruksavtalen fikk norske bønder et inntektsløft i 2024, med økte tilskudd og bedre økonomiske vilkår. Dette er et skritt i riktig retning, for å sikre bondens muligheter til å produsere trygg og bærekraftig mat på norske ressurser.

Bonden når ut til folket. Flere og flere norske bønder engasjerer seg i sosiale medier, gjennom bokutgivelser og film. På Instagram kryr det av kontoer der du kan følge bønder i sitt daglige arbeid med dyr, jord og matproduksjon.

Dokumentarfilmen SAU trakk flere titalls tusener til kinosalene i våres, og har fortsatt sin suksess som serie på NRK. Dette er kommunikasjon som bidrar til å minske gapet mellom de som produserer maten og de som spiser den, og forhåpentligvis fører det til en mindre polarisert debatt om norsk landbruk og husdyrproduksjon hvor flere nyanser og aspekter synliggjøres.