Gladsaker fra norsk mat og landbruk i 2025

Miljøbilder fra Haneborg gård og Aschjem gård

Vi er snart ved veis ende av 2025, og landbruket har en rekke lyspunkter å se tilbake på fra året som har gått – fra rekordlav antibiotikabruk til ny teknologi og flere unge bønder. Lista er lang over positive trekk for norsk mat og landbruk.

Her har vi samlet et lite utvalg av saker som det kan være verdt å merke seg fra året som har gått!

Aschjem gård sau på beite sau og bonde Elin Bergerud

Flere unge velger landbruk som karriere! Etter flere års nedgang i rekrutteringen til bondeyrket, ser det ut til at trenden har snudd. Tall fra SSB viser at antallet unge har økt og at hver femte bonde nå er under 40 år. Dette er det høyeste på to tiår. At det blir flere unge bønder, er godt nytt for norsk landbruk. Unge bønder bringer med seg ny giv, nye tanker og drivkraft. Dette er viktig for å kunne opprettholde et aktivt landbruk, levende lokalsamfunn, selvforsyning og matsikkerhet.     

En landsrepresentativ befolkningsundersøkelse viser at folk ser mat og landbruk som sikkerhet på linje med nasjonalt forsvar. Undersøkelsen, som ble publisert av SIFO i august, viser at halvparten av nordmenn mener det bevilges for lite penger til landbruket, og at matproduksjon må vurderes som en strategisk ressurs. Matproduksjon er beredskap, og dette ble løftet frem av ulike organisasjoner, både i og utenfor landbruket, under beredskapsuka som ble markert i høst.

Undersøkelsen “Nordmenns kjøttatferd”, som ble gjennomført av Yougov på vegne av Matprat i 2025, viser at 7 av 10 er opptatt av at Norge skal produsere mest mulig av egen mat.

Bonden og landbrukets rolle er viktig for norsk beredskap, og vi er glade for at saken har fått økt oppmerksomhet i året som har gått.

Eggedosis på Vianvang med Arne Brimi og Britt Marlene

Matkultur til folket! Norsk tradisjonsmat og matkultur blir stadig mer populært og trendy, noe som i år gjenspeiles i arrangementer, utstillinger, og i restauranter med norsk mat på menyen. Blant annet har Nasjonalbiblioteket i Oslo hatt flere arrangementer og utstillinger knyttet til mat, og inngått samarbeid med restauranten Credo, som nå står for serveringstilbudene på museet. I tillegg har Nasjonalmuseet en formidlingsprogramserie om norsk mathistorie og matkultur. Matkultur til folket heier vi på!

Teknologi gir nye muligheter i norsk landbruk! Blant annet bidrar teknologi til redusert bruk av innsatsfaktorer i grøntproduksjon, som gjødsel og plantevernmidler. I tillegg tar stadig flere bønder i bruk droner for å overvåke dyra på i krevende beiteområder. Med kamera og varmesøkende sensorer kan dronene bistå i søk etter skadde eller bortkomne dyr. I tillegg til å styrke dyrevelferden, kan dette avlette bondens arbeid i timer med leting.

Virtuelle gjerder er også på full fart inn i landbruket. Det er en GPS-styrt teknologi der dyra bærer halsbånd som gir signaler om hvor de kan bevege seg gjennom lyd og elektrisitet. Gjennom milde og korte stimuli, som ikke påvirker dyrene negativt, lærer de raskt hvor de kan beite.

Bonden kan justere beiteområdene som er tilgjengelig for dyra direkte fra mobilen. Virtuelle gjerder gjør det enklere for bonden å flytte dyra og utnytte beitearealet, samtidig som man kan styre dyra utenom områder med giftige planter, trafikkerte veier, fjellskrenter og kjent forekomst av rovdyr.

Rekordlav antibiotikabruk i husdyrproduksjonen i 2025. Det viser resultatene i den årlige statusrapporten for forbruk av antibiotika til dyr/husdyr og forekomst av antibiotikaresistens i bakterier fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET rapporten, 2025).

Den lave bruken av antibiotika i norsk husdyrhold av vedvart over en årrekke, og er et resultat av høy kompetanse i verdikjeden, god dyrehelsestatus, geografiske betingelser som spredte bosettinger og et relativt kaldt klima, og et godt samarbeid mellom bønder, myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer, rådgivere og veterinærer.

Lavt forbruk av antibiotika bidrar til redusert risiko for antibiotikaresistens, som er et økende problem globalt. Antibiotikaresistens er når bakterier utvikler en motstand mot antibiotika, slik at den aktuelle antibiotikatypen ikke lenger har effekt på dem. Det gjør at infeksjoner forårsaket av disse bakteriene blir vanskelige å behandle, og i verste fall, på lengre sikt bli livstruende. Tiltak for lav forekomst av antibiotikaresistens er derfor et felles globalt mål for dyrehelse, plantehelse og humanhelse.

Det at antibiotikabruken i norsk husdyrhold er blant de laveste i verden, er noe hele næringen bør være stolte av!

Årets eplesesong er den største i moderne tid! Det har nemlig aldri vært høstet eller solgt så mye norske epler som i år. Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt er et tett samarbeid gjennom hele verdikjeden, i kombinasjon med nye sorter, økt plantetetthet og bruk av moderne dyrkningsteknikk, noe av det som har bidratt til et rekordår for norske epler!

Norsk ost i verdensklasse! Hele 59 medaljer ble hentet hjem av norske osteprodusenter under årets største ostekonkurranse med oster fra hele verden. Dedikerte ystere i kombinasjon med melk av høy kvalitet er noe av årsaken til at norske oster nok en gang hevder seg blant de beste i Oste-VM, som i år ble arrangert i Sveits 13. november.

Matprat styrker markedsføring av bondens produkter. Den norske bondens egne markedsføringskanal, Matprat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt, har så langt i 2025 oppnådd over 76 millioner økter på matprat.no.

På Matprat sine sider finner du inspirasjon til matlaging med norske råvarer i sentrum, kunnskap om norsk matproduksjon og råvarenes ernæringsmessige rolle i kostholdet vårt. Innhold fra Matprat finnes også i Matprats kanaler på Instagram, Facebook, TikTok og YouTube.

I 2025 har norsk svinenæring tatt et stort steg for dyrehelse med en storsatsning på SPF-gris! Gjennom et nytt nasjonalt prosjekt med oppstart i år er næringens målsetning å få alle svinebesetninger over på SPF-status innen 2030.

SPF står forspesifikk patogenfri, og er den høyeste helsestatusen for en svinebesetning i Norge. Statusen innebærer at grisene i den aktuelle besetningen er frie for flere smittsomme sykdommer. Grisebesetninger med SPF-status har bedre helse, bedre tilvekst og mindre behov for medisinsk behandling.

En bedre helsestatus er ikke bare en fordel for grisens velferd, men også positivt for bonden og miljøet, ettersom driften blir mer ressurseffektiv. Dette gir også positive gevinster i form av lavere utslipp og bedre utnyttelse av fôr.

Arbeidet med SPF-gris viser hvordan bransjen jobber sammen for å oppnå enda bedre helsestatus i norsk svineproduksjon.

Ny nasjonal strategi for økologisk landbruk i 2025! Den nye strategien for økologisk jordbruk 2025-2032 har som mål at 10% av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032. Fokus på jordhelse, naturlig gjødsel, vekstskifte og tilrettelegging for biologisk mangfold er noen av prinsippene i økologisk produksjon. Økt etterspørsel etter økologisk mat er et av satsningsområdene. En kombinasjon av praksiser fra økologisk og konvensjonell produksjon kan bidra til et robust og mangfoldig norsk landbruk.

Poteten gjør comeback! Forbruket av poteter, både som matpotet og som del av potetprodukter, har gjort et hopp i det norske kostholdet det siste året, med en økning på nesten 5 kg fra 2023-2024. Slår vi sammen det vi spiste av potetprodukter og matpoteter, spiste vi totalt 51,2 kg hver i 2024.

Potet er anvendelig, og en grønnsak som kan dyres over store deler av landet vårt. I tillegg til at poteta inneholder viktige næringsstoffer, gir poteta mye mat per dekar sammenliknet med mange andre vekster, har lang holdbarhet og kan brukes i mange ulike retter. At vi spiser mer potet er derfor en gladsak å ta med seg fra året som har gått.

Antallet ammegeit-besetninger, som er geiter som holdes for beite og kjøtt (ikke for geitemelk), har økt kraftig de siste årene, med en oppgang på nær 45 % siden 2020. Økte tilskudd har gjort produksjonen mer økonomisk lønnsom. Dette er et viktig tiltak for å holde områder som står i fare for å gro igjen, åpne. Geiter er nemlig skikkelig gode på beite ned tett kratt og en rekke vekster som andre beitedyr skyr unna. I tillegg er kjekjøttet nydelig på smak!

God mattrygghet i Norge, med blant annet rekordlav forekomst av Cambylobacter i norske kyllingflokker! I årets utgave av Kjøttets tilstand kan vi lese om rekordlav campylobakter-forekomst i norske kyllingflokker.

Campylobacter er en bakterie som finnes naturlig blant annet i tarmen hos kylling, og kan være én av flere årsaker til diaré hos mennesker, dersom man blir smittet. I Norge overvåkes kyllingflokkene tett, og påvises det smitte i en flokk, blir kjøttet ikke solgt som råvare til forbruker. I stedet blir det enten fryst i minst tre uker eller varmebehandlet grundig for å uskadeliggjøre bakterien før det selges. Da er kjøttet helt trygt å spise.

God mattrygghet krever innsats gjennom hele verdikjeden, og nettopp dette kontinuerlige arbeidet er årsaken til at Norge har lav forekomst av Campylobacter – og generelt svært god mattrygghet.

Som tidligere nevnt er beredskap noe som har fått mye oppmerksomhet i året som har gått. Norsk matproduksjon består av mange ulike produksjoner som utnytter landets ressurser på forskjellige måter, og slik sett bidrar til den totale matberedskapen vår.

Ammekua, for eksempel, kan omsette gress- og utmarksressursene våre til næringsrik mat. Hele 88-95% av fôrrasjonen til ammekua består av gress, og 97% av det ammekua spiser, er norsk. Samtidig finnes det andre produksjoner, som kombikua eller de enmagede dyrene, svin, høns og kylling, som bidrar med kjøtt, egg og melk ved å utnytte andre typer fôr.

Ammekua illustrerer altså én måte å bruke norske ressurser på, mens andre produksjoner dekker andre behov i norsk matforsyning. I en beredskapssituasjon, der vi blir nødt til å produsere mat på nasjonale ressurser, bidrar husdyra til å utnytte ressursene vi har på forskjellige måter.

Stabilt jordbruksareal i drift i 2025. Til tross for en liten nedgang i antall bruk, viser foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet at det totale jordbruksarealet i drift holdt seg stabilt i Norge i 2025. Å holde matjorda i drift, og sørge for at arealer ikke går ut av produksjon, er et viktig tiltak for å opprettholde matproduksjon her til lands.

Matjorda er under press og de siste årene har vi mistet verdifull matjord som følge av nedbygging, spesielt i tettbebygde strøk. Jordbruksarealer som bygges ned med boliger, veier og annen infrastruktur er tapt for alltid. At jordbruksarealet har holdt seg stabilt gjennom året som har gått, tyder på at innsatsen for å bevare jordbruksareal gir resultater!

Matprats innsiktsrapport om norsk diettkultur, utarbeidet av Opinion, viser at folk vil ha mat med kjent innhold og opprinnelse. Samtidig ser vi at folk beveger seg tilbake mot klassiske landbruksprodukter som smør og helmelk. Folk ønsker mat som oppleves naturlig og ekte. Norsk landbruk har mye å være stolt av her, og det ønsker vi i Matprat å løfte frem!

«Oppskrift for mer lokal mat og drikke» ble lansert av Landbruks- og matdepartementet tidlig i 2025, og skal støtte opp om målet om 25 milliarder kr i omsetning av lokal mat og drikke innen 2035. Ved å spise mat som er produsert lokalt, støtter du blant annet lokale arbeidsplasser, god lokal ressursutnyttelse, og ivaretakelse av kunnskap om matproduksjon i området der du bor. Du bidrar også til å redusere unødvendige utslipp fra transport, samtidig som du bidrar til norsk selvforsyning og matsikkerhet.

Mealprepp - planlegging av ukens måltider

Matsvinnet fortsetter å gå nedover! Det viser nye tall fra NORSUS beregnet på oppdrag for Matvett. Siden 2015 er det totale matsvinnet i Norge redusert med 24%. Hjemme kaster vi nå i snitt 35 kg spiselig mat i året, 18% mindre enn i 2015. Vi er med andre ord på riktig vei mot målet om en halvering av matsvinnet innen 2030. Godt for både miljø, ressursutnyttelse og ikke minst for lommeboka!

Høye avlinger og god kornkvalitet i 2025! De endelige tallene for årets kornsesong er ikke tilgjengelig før til neste år, men forskere fra NIBIO kan fortelle om høye avlinger av god kvalitet. Dette gjelder spesielt for Østlandet, der en fin balanse mellom sol og nedbør har gitt gode forhold for kornet. Mange kornbønder kan dermed glede seg over et godt kornår i 2025!

Gårdsbesøk på Haneborg gård og Aschjem gård

8 av 10 har høy tillit til landbruket, og det er ingen forskjell mellom aldersgruppene. I tillegg forteller 7 av 10 at de opplever det som naturlig å spise kjøtt fra husdyr. Det viser etikk- og tillitsundersøkelsen som Opinion gjennomførte på vegne av Matprat i 2025.

Den høye tilliten til landbruket indikerer at norske bønder og norsk landbruk anses som viktig for samfunnet. Hele landbruksnæringen har mye å være stolt av.

Vi takker for i år, og ser fram til nye gladsaker i året som kommer!