Hopp til hovedinnhold
matprat logo
Nærbilde av østlandsk rødkolle

Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning

I et land som Norge, med lite matjord og krevende vekstforhold, spiller drøvtyggere som ku og sau en nøkkelrolle i matproduksjonen. De gjør det mulig å utnytte store arealer som ellers ikke kan brukes til å dyrke mat direkte til mennesker, og omdanner gras og beite til næringsrik mat som melk og kjøtt.

Utnytter det vi har mest av

Av norges totale areal er kun 3 % matjord, og mye av dette er best egnet til å dyrke gras. Samtidig er hele 45 % av arealet vårt klassifisert som godt eller svært godt beite. Utmarksarealene dekker enorme områder og kan ikke brukes til å dyrke korn eller grønnsaker, men de kan beites.

Her er det drøvtyggerne som gjør jobben. De kan omdanne gras, lauv og urter fra utmark og eng til mat vi kan spise. Det gjør det mulig å produsere mat på ressurser som ellers ville vært ubrukt. 

En viktig del av matsikkerheten

Jordas befolkning er i stadig vekst. I 2050 er det forventet at vi vil være 9,7 milliarder mennesker på jorda. I tillegg fører klimaendringene til stadig økt risiko for tørke og endringer i nedbørsmønstre.

Derfor er det viktig at vi forvalter naturressursene på en god måte og øker produksjonen av mat til egen befolkning. 

Norge har en lav selvforsyningsgrad sammenlignet med mange andre land. I 2022 lå den på rundt 46 %, og rundt 40 % når man korrigerer for import av fôrråvarer. Samtidig er vi tilnærmet selvforsynte med melk og kjøtt fra drøvtyggere. Det skyldes at disse husdyrene i stor grad lever av norske ressurser: gress, beite og grovfôr.

Vi dyrker også mye bygg og havre i Norge, som ikke egner seg så godt til matmel eller baking, men som egner seg utmerket til kraftfôr. Drøvtyggerne bidrar dermed til å utnytte hele kornavlinger, inkludert det som ikke holder matkvalitet, og omsetter det til verdifulle matvarer.

Lam på fjellbeite

Vi må bruke utmarka

Selvforsyning handler om hva slags ressurser vi har og hvordan vi bruker dem.  Drøvtyggerne bidrar til å forvalte norske gras- og beiteressurser, og reduserer behovet for å importere mat og fôr fra andre deler av verden. Det reduserer presset på globale jordbruksarealer og gjør oss mindre sårbare i en verden med økende klimautfordringer.

Norsk kjøtt og melk basert på beite og grovfôr har derfor en viktig funksjon i et bærekraftig matsystem. Når vi bruker egne ressurser, skaper vi også verdier i form av lokal sysselsetting, levende bygder og trygg matproduksjon, i tråd med det norske ressursgrunnlaget.

 

Hveteåker Norge

 

Sist oppdatert: mandag 23. juni 2025

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017). Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.

FN-sambandet (2018, 5. oktober). Klimaendringer.

Helsedirektoratet (2018). Utviklingen i norsk kosthold, 2018.

Intergovernmental Panel on Climate Change (2014). Climate Change 2014. Mitigation of Climate Change.

NIBIO (2016, 28. desember). Norge – Et utmarksland.

NIBIO (udatert). Verdiklasser for jordbruksareal og dyrkbar jord.

Regjeringen (2018, 10. desember). Matsikkerhet. 

United Nations (udatert). GOAL 2: Zero hunger. Lest: 12. april 2019

United Nations (2017). World Population Prospects. The 2017 Revision. Key Findings and Advance Tables.

Helsedirektoratet (2023). Utviklingen i Norsk kosthold

 

Kommentarer

Ingen har kommentert enda. Bli den første!

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.

    Andre ting du kanskje synes er interessant

    version:11.21.1.17300, server:MP-PRD-WEB12 05.12.2025 07:27:25