Hva er urbant landbruk?

Dyrking av mat i byer og tettsteder er ikke nytt, men begrepet «urbant landbruk» har vokst frem og blitt populært de siste årene.

Urbant landbruk omfatter private og offentlige aktiviteter knyttet til produksjon av mat, utvikling av grøntstruktur og sirkulær ressursbruk i tettsteder og byer. Balkongkasser, parsellhager, andelslandbruk, takfarmer, skolehager, felleshager, hønsehold, birøkt og dyrking i pallekarmer i by og i bynære strøk er alle eksempler på urbant landbruk. Og ofte skjer disse aktivitetene i kombinasjon med andre formål som sosiale møteplasser, undervisning, integrering, matkultur, næringsutvikling, naturmangfold og vern av grøntområder og matjord.

I tråd med FNs bærekraftsmål

I Norge bor 82 prosent av befolkningen i byer og tettsteder (2020). I tråd med FNs bærekraftsmål kan fremveksten av urbant landbruk bidra til å utvikle fremtidens byer i en sirkulær og bærekraftig retning. Dyrking på takflater, i små bakgårder, i kjellere og arealer på bakken i bynære strøk bidrar til at vi får utnyttet arealer vi kanskje ellers ikke ville benyttet til matproduksjon. I tillegg til å gi litt ekstra mat, skaper urbant landbruk viktige møteplasser for folk i alle aldere fra ulike kulturer. Insekter, som humler og bier, får også nyte godt av at det dyrkes mat i by og tettsteder.

Urbant landbruk korter også ned avstanden mellom bonde og forbruker, og kan bidra til økt forståelse blant forbrukere knyttet til hva som kreves for å produsere mat. I tillegg bidrar urbant landbruk til økt kunnskap om matens opprinnelse og om bærekraftig matproduksjon. Det at urbant landbruk foregår nært forbrukere, og at forbrukere kommer tett inn på produksjonen, kan stimulere landbruket til å produsere det forbrukerne etterspør.