Hva betyr beredskap i hverdagen?
Beredskap kan beskrives som evnen til å håndtere det vi ikke kan forutse, enten det gjelder små eller store hendelser. Et samfunn med god beredskap fungerer når noe uventet skjer. Ofte forbindes det med krig og store kriser, men i praksis handler det om at strømmen går, transport stopper opp eller varer vi avhenger av uteblir. For eksempel når ekstremvær fører til ras og stengte veier, når ferger kanselleres i flere døgn, eller når strømbrudd slår ut betalingssystemer, kjøleanlegg i butikkene eller melkeroboten i fjøset. God beredskap gjør at livene våre kan fortsette, selv når systemene svikter. Satt litt på spissen, kan vi si at et uforberedt samfunn bare er fem måltider unna komplett kaos.
Kriser kommer sjelden med varsel og oppstår ofte brått og uventet. Nettopp derfor kan ikke beredskap bygges når noe skjer. Den må planlegges, vedlikeholdes og styrkes før noe skjer.
De tre grunnpilarene i god beredskap
Først og fremst handler beredskap om tilgang på helt essensielle ressurser som mat, energi og vann. Uten dette stopper samfunnet raskt opp. Like viktig er kunnskap om lokale forhold. At problemene kan løses der folk bor er ofte avgjørende. Derfor kan vi ikke samle alt på ett sted eller lene oss på én enkelt løsning. Når noe svikter, må det finnes alternativer. Hvis hovedveien til bygda er stengt, hjelper det lite med et sentrallager langt unna, men mye med lokale produsenter og folk som vet hvilke omveier som finnes.
Evnen til å produsere, reparere og improvisere blir avgjørende hvis infrastruktur eller verdikjeder rammes. Beredskap handler derfor også om praktiske ferdigheter og erfaring. Til slutt er mennesker og spredte lokalsamfunn en forutsetning. Beredskap bæres av folk som kan holde hjulene i gang.
Jordbrukets rolle i norsk beredskap
Jordbruket er en av nøkkelbrikkene i den nasjonale beredskapen og sikrer både matproduksjon, viktig utstyr, lokalkunnskap og praktisk erfaring i hele landet. Et spredt nettverk av gårder bidrar til å opprettholde infrastruktur i både sentrale strøkog distriktssamfunn. På gårdene finnes ofte både drivstoff, maskiner og utstyr som kan bli avgjørende i en krisesituasjon. Under flom og ras har bønder flere steder brukt traktorer og gravemaskiner til å rydde veier, frakte utstyr og sikre bygninger før nødetatene har kommet fram.
Bønder har i tillegg mye kompetanse og erfaring med å finne løsninger når noe svikter. De sitter på lokalkunnskap om værforhold, terreng og tilgjengelige ressurser. Bonden er vant til å håndtere uforutsigbare situasjoner som ekstremvær, sykdom hos dyr og tekniske feil. Når strømmen går i fjøset under en vinterstorm, må løsningen finnes raskt, ofte uten hjelp utenfra. Vi kan på mange måter si at bøndene trenes i beredskap hver dag, året rundt. Jordbruket er derfor mye mer ennmatproduksjon, men også en aktiv beredskapsressurs. Den settes aldri på pause og når krisen rammer står den klar.
Lokal matproduksjon som sikkerhetsnett
Norsk mat- og råvareproduksjon er en forutsetning for beredskap i hele landet. Når transportlinjer brytes eller sentrale systemer svikter, er det den lokale og nasjonale produksjonen som sikrer tilgang på mat. Under pandemien i 2020 opplevde mange land plutselige eksportrestriksjoner på mat, gjødsel og innsatsfaktorer. Det synliggjorde hvor sårbare globale verdikjeder kan være.
Beredskap handler derfor ikke bare om hvor mye mat vi har på lager, men om å holde hjulene i gang på matproduksjonen lokalt, slik at matjord holdes i hevd, utmarka åpen og kunnskapen vedlike. Når produksjonen er spredt over hele landet, reduseres risikoen for svikt i infrastruktur får store konsekvenser. Hvis én region rammes av tørke, flom eller sykdomsutbrudd, kan andre regioner fortsatt levere mat. Kontinuerlig matproduksjon over hele landet er derfor ikke bare et landbrukspolitisk mål, men også en kjerne i nasjonal beredskap.
Beredskap bygges til hverdags
Beredskap er ikke noe vi kan skru på idet krisen treffer. Den må bygges over tid, i normale tider, gjennom valg vi tar i hverdagen. Aktive lokalsamfunn, levende jordbruk og matproduksjon i hele landet er avgjørende for et motstandsdyktigsamfunn. Våre valg er også viktige. Når du og jeg handler mat fra den norske bonden, bidrar vi til sikkerhetsløsninger som kan være av stor betydning i krisetid. Det handler om langt mer enn hva du finner i butikkhyllene i dag, nemlig hvem som kan produsere mat i morgen, hvis verden rundt oss brått endrer seg.