I hvilke matvarer finner du jern?

Av kjøttslagene, er særlig vilt, lam og storfe gode jernkilder. En god huskeregel er at fargen på kjøttet indikerer jerninnhold. Jo rødere kjøttet er, jo høyere er jerninnholdet. Innmat og leverpostei inneholder også mye jern.

Mesteparten av jernet vi får i oss kommer fra brød og kornprodukter, fordi vi spiser mye av disse matvarene. Fullkorn inneholder mer jern enn raffinert korn. Grove kornprodukter, bønner og linser har et bra jerninnhold, men jern fra kjøtt og andre animalske matvarer er av bedre kvalitet - les hvorfor lenger ned. Kjøtt er den nest største jernkilden i norsk kosthold. 

Det er også jern i egg og noen typer sjømat, for eksemepl blåskjell, krabbe og tunfisk. Andre matvarer som inneholder jern er mørkegrønne grønnsaker, nøtter og frø, og tørket frukt som rosiner og aprikoser. 

Jerninnhold i noen matvarer:

Hva er en god kilde til jern?

En god kilde for et næringsstoff avhenger av hvor mye matvaren inneholder av næringsstoffet og hvor enkelt kroppen kan nyttiggjøre seg av det, samt hvor ofte og hvor mye det er vanlig å spise av matvaren.

Ved første øyekast kan persille virke som en god jernkilde, fordi jerninnholdet per 100 gram er relativt høyt (2,5 mg). Vi spiser imidlertid lite av persille, og 100 gram persille tilsvarer 50 spiseskjeer. Mengden vi må spise for å få i oss en betydelig mengde jern er derfor så stor, at vi ikke kan regne persille som en spesielt god kilde. 

Samtidig kan en matvare med lavt jerninnhold, som poteter, være en god kilde til jern hvis du spiser rause porsjoner med dette regelmessig.

Noen har kanskje et vagt minne om at brunosten er en bra jernkilde. Før i tiden ble brunost beriket med jern, men det gjør man ikke lenger. Dagens brunost egner seg dermed ikke som en jernkilde.

Hvilke matvarer du velger spiller også en rolle!

Animalske matvarer som leverpostei, rødt kjøtt, sjømat og egg er bedre kilder til jern. Det er fordi disse matvarene inneholder en type jern som er lettere for kroppen vår å ta opp, enn den typen jern vi får fra plantematvarer som korn, belgvekster og grønnsaker. Kjøtt, innmat og fisk har også noe vi kaller «kjøttfaktoren», som bidrar til at vi tar opp mer av jern fra andre matvarer. 

Det finnes også noen matvarer som inneholder stoffer som hemmer opptaket av jern. For eksempel oksalsyre i spinat. Spinat inneholder en del jern, men er ikke en særlig bra kilde, fordi oksalsyre gjør at kroppen ikke får tatt det opp. Varmebehandling av matvarer med mye oksalsyre gjør mineralene mer tilgjengelige for kroppen. 

Les mer: Hvordan du kan få mest ut av jernet i maten

I tabellen under finner du et eksempel på måltider for en dag som tilsammen inneholder 15 milligram (mg) jern, som er anbefalt daglig jerninntak for unge jenter og kvinner i fertil alder.

I tabellen er det jerninnholdet i matvarer som er i fokus, for å gi kunnskap om jerninnholdet i ulike matvarer. Hvis man skal sette sammen en ernæringsmessig fullverdig dagsmeny for enkeltpersoner må man i tillegg ta hensyn til andre næringsstoffer, samt justere for energibehov.

Variasjon og balanse

Inntak av jern er én ting å være bevisst på, spesielt for unge jenter og kvinner som har et større jernbehov, men det er ikke det eneste som avgjør hvor sunt kostholdet ditt er. Et overdrevent fokus på enkelt næringsstoffer hvor man lar enkelte matvarer få veldig stor plass i kostholdet er lite heldig. Kroppen trenger et bredt spekter av næringsstoffer, og derfor også et bredt spekter av matvarer. Et variert og balansert kosthold sikrer at du får i deg det kroppen trenger.

Les mer: Hvordan spise sunt og variert.