Småkakenes historie

Hvis du tror tradisjonen med julens småkaker, har vært der i evig tid, tar du feil. Det var først da Hanna Winsnes lanserte et utvalg oppskrifter i 1845, at tradisjonell bakst som flatbrød og lefse fikk søte konkurranse. Her får du mer om historien.

Fakta om

Anna-Karin Lindstad har jobbet med Matfaglig og Matkulturell informasjon siden 1968 og har blant annet vært med-redaktør av 10 kokebøker og vært TINEs matfaglige redaktør.

Å bake små kaker til jul, - gjerne syv i slaget, - er for mange en kjærkommen del av juleforberedelsene. Oppskrifter på de ulike sortene, har ofte gått i generasjoner og mange familier har sin helt spesielle som det ikke blir ordentlig jul uten. Tradisjonen på å bake julekaker, er likevel relativ ny. Hadde du kommet inn på et norsk kjøkken før jul i begynnelse av 19 -århundre, ville du ikke bli møtt av den søte liflige aroma av nybakte julekaker slik som vi gjør idag. Den gangen gikk det mest i lefser og flatbrød. Kaker som er laget av fint mel og sukker, kom først på julemenyen rundt 1845. Det var da Hanna Winsnes kom med sin legendariske "Lærebok i de forskjellige Grene af Huusholdningen". Her finner vi for første gang oppskrifter på de delikate og smakfulle kakene som etterhvert har blitt vår tradisjonelle julebakst. Etterhvert fikk vi tilgang på krydder, sukker og tørkede frukter slik at flittige bakere virkelig kunne boltre seg.

 

Stor skaperglede

Det er utrolig mye fantasi og skaperglede som ligger bak hver enkelt kakeoppskrift. Husmødre , bakere og kokker har gitt sine spesielle bidrag til de kakene vi kan glede oss over i mange julehjem. Mange dalerfører og bygder har sine spesielle varianter. Og disse har fulgt med når familiene flyttet. Den store forskjell på idag og for en generasjon siden er vell mengde julemat som lages. De store kakeboksers tid er over. Vi ble nok etterhvert lei av å "mate fuglene" med kakesmuler frem mot påske? De fleste hjem idag velger seg ut noen få sorter som de vil ha som sin tradisjon. "Alle sju slag" er et uttrykk som for de fleste hører fortiden til.

Tips

 Bruk av eggeplommer og -hviter i julebakst: Har du eggeplommer og hviter til overs fra bakingen, - pisk plommene lett sammen og frys plomme og hvite hver for seg i mindre poser/bokser. Hvis ikke boksen med eggeplommer er helt full, legg litt plastfolie helt nedtil plommene slik at det ikke kommer luft til. Noter på boksen hvor mange plommer/hviter den inneholder. Det kan være lurt å tenke hva du pleier å bruke plommer og hviter til, og tilpass antallet i boksen etter det. Eggeplommer kan oppbevares i fryseren ca. 4 måneder. Eggehviter kan oppbevares lenger.

 

Urtradisjon

Hvorfor sju slag? Dette er nok en urnorsk tradisjon. 7-tallet er også religiøst- kanskje det ligger noe her? Småkaker finnes i alle land, men at det skulle være nettopp syv, små og tørre forskjellige fasonger på samme bord, det er nok typisk for Norge. Det er særlig julebaksten som preges av et tradisjonelt mangfold. Berlinerkranser kan spores tilbake til en baker i Berlin. Eckerførdekaken stammer fra en liten tysk by med samme navn, i nærheten av Kiel. Den ble bragt til Arendal en gang i seilskutetiden. Bordstabbelbakkels er imidlertid en ekte norsk julekake. Smultringer baker mange året rundt, men Hjortetakk og Fattigmann er alle herlige smultkaker som det dufter jul av.

Ikke tilsett alt melet i deigen med en gang når du lager småkaker. Det er bedre å elte inn resten av melet når du baker ut kakene. Dess mindre mel du bruker dess bedre blir resultatet for de sprø, lette julekakene.

Smultringer er en populær gjest på kakefatet og bakes av mange året rundt.

 

Kunstferdig dekor

Kaker bakt i jern er noen av de eldste kaketypene vi kjenner. Disse kakene er ofte stedbundne til enkelte bygder- f.eks. Jønnbrød, Avletter, Goro og Skrivarbrød. Jernet hadde langt skaft. Dekoren inni var ofte laget av bygde-smeden med sans for ornamentikk. Aposteljernet med de tolv apostlene i hver sin ovale ramme, var det jeveste. Kakene fra disse jernene ble bare brukt til fest og høytid. Selv idag er det noe ekstra med kaker bakt i jern . Det blir litt ekstra fest når Krumkaker eller Rosettbakkels settes på kakebordet, også idag.

Vakre, skjøre krumkaker er en fryd for øyet.

 

Kaker med sikring

Er man en "ekte" julekakebaker, planlegges baksten i lang tid. Da begynner man med fruktkaker og honningkake. Disse kakene kan gjerne "modnes". Og blir faktisk saftigere og mer smakfulle om de lagres. Så lager man de tørre småkakene- også de i jern. De holder seg bra i tette bokser. Ofte bokser som husmoren tapet tette slik at "småtyver" ikke skal bli fristet før jul---.

Smultbaksten bør nok være ferskest mulig. Men idag som vi har fryseboks, er dette ikke så viktig lenger. Kransekaken kan med hell også få et opphold i fryseboksen.

Idag er bakedag med ungene blitt en viktig førjuls-syssel. Og da er Pepperkaker i alle fasonger og bygninger på programmet. Dette har blitt en moderne tradisjon som samler hele familien i en ellers travel førjulstid. En annen kake som i vår tid har blitt populær er "En deig- flere slag". Da kan man medengrunndeig som utgangspunkt, lettvint lage flere, -inntil sju- ulike kaker.

Inviter store og små til juleverksted. Du er sikret julestemning.

 

Kakeverksted

Når vi snakker om julebakst, må man ikke glemme gjærbaksten. Hva er vel julefrokosten uten Julebrød og Vørterkake. Da er det lurt å lage for eksempel en kaldhevet vørterkakedeig lille julaften og så steke den julekvelds morgen. På denne måten blir huset fylt med herlig julekrydderduft av nystekt bakst!!

Sist, men ikke minst, hvorfor ikke samle venner til hyggelig førjulsbakst. La hver person ta med deig til sin kake. Til slutt deles de ferdige  kakene .Og vips er det ikke noe problem med å fylle årets kakefat raskt med de berømte "Sju Slag". Kanskje det også blir kaker til overs, som kan pakkes i koselige esker, krukker og glass som en hyggelig og populær gave til venner.

Dekorativt og kjempegodt.
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.