Hva er Matopedia, og hvorfor tilbyr MatPrat dette til skolene?
Kunnskap om mat og matlaging er en viktig del av barn og unges læring, og i skolen ivaretas dette gjennom faget mat og helse. Et av hjelpemidlene for å undervise i mat- og helsefaget er Matopedia, et digitalt læreverk utviklet av MatPrat.
I mat og helse skal elevene få innsikt, refleksjon, kunnskap, gode vaner og glede rundt mat og måltider, slik at de blir bevisste forbrukere som kan ta ansvar for mat og måltid i eget liv. Trine Thorkildsen, fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd i MatPrat forteller hvorfor MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, har valgt å utvikle et læreverk til faget, og hva MatPrat gjør for å sikre at læreverket er et godt faglig tilbud til de skolene som velger å bruke det.
Hvorfor tilbyr MatPrat et læreverk for mat- og helsefaget til skolene?
- Vi i MatPrat er opptatt av at alle i Norge skal få tilgang til kunnskap om mat og matlaging, og mat- og helsefaget er et naturlig sted for elevene å lære om dette. Likevel ser vi at rammevilkårene for dette faget er langt fra optimale: Timetallet som vies mat og helse er svært lavt, og ifølge SSBs kompetanseprofil i grunnskolen (2019) er det bare 4 av 10 lærere som underviser i mat og helse som har studiepoeng i faget. Med en kamp om ressurser til de ulike fagene, ser man at mat og helse kan bli nedprioritert, og dessverre er det ikke så mange nyere læreverk som dekker hele læreplanen i dette faget i dag, mener Thorkildsen og fortsetter:
- Derfor har vi i MatPrat i flere år gitt skolene tilbudet om å bruke læreverket Matopedia som vi har utviklet for dette formålet. Tidligere var det i bokform, nå er det blitt heldigitalt læreverk. Vi får svært gode tilbakemeldinger fra mange mat- og helselærere som synes det er et nyttig verktøy med balansert innhold.
På hvilken måte kvalitetssikres innholdet i dette læreverket?
- Innholdet i Matopedia er kvalitetssikret på flere måter, innleder Thorkildsen:
- Utgangspunktet for innholdet er læreplanen og kompetansemålene for faget, og fra høsten 2021 er læreverket nytt og oppdatert i tråd med den nye læreplanen.
I revideringsprosessen i 2020/2021 har vi, som tidligere, hatt med en uavhengig referansegruppe bestående av fire eksterne fagpersoner innen fagområdet mat og helse som alle er tilknyttet høgskoler og universiteter. Disse har bidratt med nyttige råd og innspill underveis, både med tanke på faglig innhold, oppbygging av leksjoner, pedagogisk fremgangsmåte, og kravene knyttet til kompetansemålene. Også flere andre eksterne fagmiljøer har vært involvert i kvalitetssikringen av innholdet.
Kvalitetssikring og bidragsytere
Foruten våre egne fagpersoner, har følgende bistått i kvalitetssikringen av Matopedia:
- Mattilsynet har bidratt i leksjonene om matmerking og produktinformasjon, og om dyrevelferd.
- Animalia har bidratt med utvikling av innhold om mattrygghet og kjøkkenhygiene.
- Matvett har bidratt i utvikling av innhold om matsvinn.
- Nofima har bidratt i leksjoner om sensorikk og smak.
- Høgskolelektor Bodil Nordjore har gitt gode innspill til leksjonene som omhandler norsk matkultur, tradisjonsmat og konserveringsmetoder.
- Faglærer Roger Johnsen ved Samisk videregående skole i Kautokeino har gitt innspill til leksjonen om samisk mattradisjon.
- Støtteartikkel til lærere som omhandler allergier og intoleranser ble utarbeidet i samarbeid med Norsk cøliakiforening og LHL Astma og allergi.
Referansegruppen besto av:
- Eli Kristin Aadland, leder i Landslaget for mat og helse i skolen og førsteamanuensis ved HVL
- Merete Hagen Helland, førsteamanuensis ved UiS
- Nina Schwebs, universitetslektor i pedagogikk ved USN
- Vigdis Guttormsen, førstelektor ved UiA
- Masterstudent i mat og helse Solveig Ulveseth ved HVL
Mens Matopedia opprinnelig ble utviklet av MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt, deltar nå også Opplysningskontoret for brød og korn og Opplysningskontoret for meieriprodukter i arbeidet med læreverket. Etter et omfattende samarbeid for å oppdatere læreverket i tråd med de nye kompetansemålene, står alle tre opplysningskontor nå som avsendere av Matopedia som læreverk. Det er Thorkildsen glad for, og stolt over:
- Når vi slår oss sammen på denne måten, er det helt klart en styrke både med tanke på det faglige samarbeidet og synergiene vi kan skape når det gjelder innhold, og også for oss som avsender av læreverket, innrømmer Thorkildsen. I den nye samutgivelsen har MatPrat rollen som ansvarlig redaktør, med høye krav til innholdet, fastslår Thorkildsen.
Så hva er MatPrats hensikt med å tilby et læreverk for mat og helse?
- Målet med Matopedia er å bidra til at lærerne i mat og helse får et godt hjelpemiddel i arbeidet med å lære elevene det de trenger av teoretisk og praktisk matkompetanse, inspirasjon, kunnskap og ikke minst – matglede. For som opplysningskontor er vi opptatt av at norske barn og unge får den kunnskapen de trenger om mat, matlaging og matproduksjon. Noen tror kanskje at vi benytter anledningen til å fremme kjøtt og egg mest mulig, men slik er det ikke. Alle matvaregrupper får likeverdig omtale, og i oppskriftssamlingene er det en god balanse mellom retter basert på ulike råvarer – både kjøtt, fisk og vegetariske alternativer. Det er viktig for oss at det læreverket vi tilbyr er i tråd med kravene og læreplanen innenfor faget, med råd og anbefalinger fra norske myndigheter som grunnlag – og her er det kostrådene fra Helsedirektoratet som gjelder, påpeker Thorkildsen.
Hvordan er Matopedia nå annerledes enn tidligere?
- Vi har gjennomført en grundig revidering av hele læreverket, for å dekke den nye læreplanen for faget, MHE01-02, og omfatte alle kompetansemål i denne, forteller Thorkildsen.
- Det innebærer fokus på innlæring av matlagingsteknikker og -metoder, i tillegg til kunnskap og kompetanse om sunt kosthold, om bærekraftig kosthold og forbruk, samt om mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk, som er de tre kjerneelementene i faget. Som før, står også kostholds- og ernæringskunnskap i fokus, med kostrådene fra Helsedirektoratet som grunnlag, i tillegg til informasjon om bærekraftig matproduksjon og -forbruk, matsvinn og dyrevelferd for dyr som inngår i matproduksjon. Alt henger jo sammen, og det er viktig for elevene å se de større sammenhengene også når det gjelder maten de spiser, mener Thorkildsen.