Transport og slakt av gris
Griser som sendes til slakt skal være friske, merket og skikket til transport. Det er strenge regler for transport og slakt i Norge. I 2019 ble det slaktet 1 629 257 gris i Norge.
Slaktegrisene meldes inn til slakt når de er rundt 115 kilo. Grisene blir hentet hos produsenten, kontrollert og transportert til slakteriet i spesialbygde dyrebiler. Under transporten skal hvert dyr på denne størrelsen ha minst 0,5 m2 på slaktebilen, men er utetemperaturen høy skal arealet økes.
Ifølge regelverket er maksimal lovlig reisetid* i Norge åtte timer, men gjennomsnittet for alle transporter ligger på omtrent 2,5 timer. Enkelte dyr kan i noen tilfeller bli stresset under opplastingen, da de må forlate bingen og blir eksponert for nye inntrykk. Når bilen er i bevegelse faller grisene som oftest til ro og legger seg ned. Transporttiden er derfor ikke kritisk for hvordan grisen har det, så lenge dyretettheten er ok og det er passe temperatur og ventilasjon i transporten.
Hva skjer på slakteriet?
Ved ankomst til slakteriet blir dyrene ført inn i binger, der de oppholder seg til de skal slaktes. I fjøset på slakteriet skal dyrene ha tilgang på tørr liggeplass og rent drikkevann. Må de stå over natten skal de få mat. Tiden grisene oppholder seg på slakteriet kan variere fra 1-24 timer.
Oppdager sjåføren eller dyrevelferdsansvarlig på slakteriet syke eller skadde dyr under avlessingen, skal dyrene plasseres i en sykebinge eller avlives på stedet. I Norge er det svært få dyr som dør under transport. Det slaktes ca. 1,6 millioner griser hvert år, og andelen griser som dør er 0,009 %. Tallene er synkende for hvert år.
Avliving
I Norge bedøves 92% av dyrene med karbondioksid CO2. Metoden er ikke ideell, men basert på skandinavisk forskning som tilsvarer norske forhold, blir metoden vurdert som det beste alternativ så langt.
Før bedøving drives dyrene fram til en gassfelle i mindre grupper, uten bruk av tvang. Det er en fordel både av hensyn til dyrene og for at bedøvelsen skal virke optimalt. 2-6 dyr går inn i fellen som er utformet som en «kurv», og senkes ned i en gassblanding med ca. 90 % CO2.
Hvordan grisen opplever sekundene fra de senkes ned i gassen til de mister bevisstheten, avhenger av anleggets utforming, antall gris, styring av gassblanding, samt genetikk.
Griser med såkalte «stress-gener» (halothan-gris, særlig hurtigvoksende hybrider med innslag av Pietrain o.a) er vist å reagere kraftigere på gassen en de vanlige skandinaviske rasene hvor man har eliminert disse genene.
Griser som blir eksponert for en gassblanding på rundt 90 % CO2 opplever en prikkende og sviende følelse på slimhinnene og økende grad av anstrengt pust, parallelt med gradvis tap av bevissthet i ca. 11- 15 sekunder. Etter omlag ca. 15-35 sekunder sees ufrivillige kramper, som skyldes at hemmende nervebaner slutter å fungere. Det kan gi inntrykk av at grisene lider, men grisene er på dette tidspunkt bevisstløse.
Etter 2,5-3 minutter i gassen, blir de bødevede grisene tippet ut. Deretter heises de opp og avbløs med et stikk mot hjertet.
Når alt blodet har rent ut, tas innmaten ut og det gjøres klart for videre oppskjæring.
*Reisetid er tid fra dyrebilen forlater gården til ankomst slakteri.