Helsa til grisen

Norske griser har en svært god helsetilstand både i europeisk og global sammenheng. Flere alvorlige og tapsbringende smittsomme sykdommer som er utbredt i andre land har vi ikke hos oss.

Den gode helsetilstanden hos grisene våre skyldes blant annet stor vekt på smittevern og sykdomsforebyggende tiltak som blant annet vaksinering, aktiv bekjempelse av smittsomme sykdommer, restriktiv og ubetydelig import av levende griser, målrettet avl for robuste og friske dyr og et godt samarbeid mellom svinenæringen, myndighetene og forskningsmiljøene.

Smittevern på gårdene er viktig. Det består blant annet av spesielle rutiner ved innkjøp av dyr, adgangskontroll, bruk av smittesluser og gode rutiner for vask og desinfeksjon mellom hvert innsett.

Mange alvorlige smittsomme sykdommer har vi aldri hatt i Norge. Dette er blant annet afrikansk svinepest, pseudorabies og smittsom gastroenteritt. Og i Europa er Norge det eneste landet som er dokumentert fritt for andre varianter av influensa virus enn H1N1pdm09. Andre alvorlige sykdommer har blitt utryddet ved hjelp av intensive bekjempelsesprogrammer. Eksempel på sykdommer vi har bekjempet er smittsom grisehoste i 2009. Og forekomsten av sykdommene nysesjuke, svinedysenteri og skabb er sterkt redusert.

Helsetjenesten for svin arbeider med forebyggende helsearbeid og organisert sykdomsbekjempelse for å sikre trygg mat, god helse og velferd for grisene og riktig bruk av legemidler. Det er helsetjenesten for svin som ledet arbeidet med bekjempelse av de alvorlige sykdommene for griser. Arbeidet ble gjennomført som et samarbeid mellom alle svineprodusentene og slakteriene i tillegg til Norsvin. 

Det er utviklet nasjonale handlingsplaner og tiltaksprogram for å bekjempe og forebygge flere dyresykdommer, som bl.a. afrikansk svinepest.

Vi har også flere aktive overvåkningsprogrammer i regi av Mattilsynet. I disse programmene tas det regelmessige prøver som analyseres av Veterinærinstituttet for flere alvorlige svinesykdommer. Disse omfatter blant annet pseudorabies, Influensa A, MRSA (meticillinresistente stafylokokker) og Salmonella. I tillegg har vi passiv sykdomsovervåkning. Dette innebærer at det ved mistanke om sykdom gis beskjed til riktig instans. Mistanke om meldepliktige sykdommer skal meldes til Mattilsynet. Dette varslingssystemet bidrar til at eventuelle nye smittetilfeller blir raskt oppdaget slik at det kan igangsettes bekjempelsestiltak.  

Les mer: Smittebeskyttelse og helseovervåkning for norske griser.

De vanligste sykdommene som ble registrert hos gris i 2023 var klauv- og leddsykdommer. Vanligste årsak til behandling med antibiotika til norske griser er leddbetennelse hos sped- og smågris, grisingsfeber hos purke, diaré hos smågris og lungebetennelse. Sykdommen smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP) er også en utfordring i norske svinebesetninger bortsett fra i SPF-besetningene.

Les mer: Norsk svineproduksjon.  

Norske grisers og andre norske produksjonsdyrs gode helsetilstand og strenge restriksjoner for bruk av antibiotika i landets husdyrproduksjon har medført at Norge er blant landene i Europa som benytter desidert minst antibiotika. Derfor er også forekomsten av antibiotikaresistente bakterier lav i norsk husdyrproduksjon. Tiltak for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens prioriteres høyt, og næringen lanserte i 2017 en felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier.

Les mer: Lav antibiotikabruk i norsk husdyrhold

Les mer: Kan matproduksjon påvirke antibiotikaresistens?