Oppsigelsen

«Jeg hadde jobbet i privat næringsliv i ti år, der mye av tiden ble tilbragt stillesittende på kontor. Det var en «evigvarende» og hektisk runddans, slik hverdagen er for veldig mange. Når jeg ser tilbake var egentlig det meste basert på tilfeldigheter fra start. Valg av bransje var ikke et bevisst valg, men det tenkte jeg ikke noe over den gang. Sånn er det med mange ting i livet. Det er så fort gjort å la tilfeldighetene styre. Ofte har man ikke tid til å tenke seg om, heller. Man bare henger med. Det skjedde med meg også. Men så begynte jeg å bli mer bevisst på valgene mine. Passet jeg egentlig til å ha en stillesittende kontorjobb? Jeg var ikke særlig flink på skolen og hadde alltid slitt med konsentrasjonen. Etter videregående hadde jeg fått tilbud om en salgsjobb. Jeg gjorde det veldig bra, noe som førte til at jeg fikk flere nye jobbtilbud. Sånn holdt jeg på i ti år. Det ene tok det andre og jeg rakk aldri å tenke meg ordentlig om. Men en dag tok jeg en skikkelig prat med en kompis. Vi startet helt på scratch. Hva var min første interesse i livet? Jo, jeg likte å leke med biler, jeg likte maskiner, traktorer og lastebiler, og jeg var mye ute. Hva blir jeg motivert av? Hvem er jeg? Etter den samtalen bestemte jeg meg. Jeg ville prøve noe helt nytt, noe som var basert på fysisk arbeid. Det var en stor lettelse, selv om jeg det betydde at jeg ikke lenger hadde en jobb å gå til. Omtrent samtidig ble det aktuelt å overta gården som samboeren min hadde odel på, 40 mil unna kontorlivet og storby. Det var en stor overgang, men jeg har ikke angret. Man må finne den veien i livet som gjør at man har det bra med seg selv. Jeg ser for meg at jeg sitter i en gyngestol når jeg blir gammel og ser tilbake. Tok jeg det riktige valget da jeg var 38 år? Det vil fremtiden vise, men det føles riktigere å ta et bevisst valg enn å la tilfeldighetene styre.»

Stian Tufte (39)
Samboer med Randi, ett barn
Bor på Kvalsjordenget gård i Oppdal kommune, Trøndelag
Gårdsdrift: Melkeproduksjon.