Grovbrød – smart påfyll i hverdagen!

Mer energi, mindre søtsug og en gladere mage? Alt blir faktisk bedre med brød!

Grovbrød - bilder redigert til storytell

Kjenner du på blodsukkerdupp, dårlig konsentrasjon eller søtsug utpå ettermiddagen? Da kan et par skiver grovbrød være et godt valg.

Grovbrød er en velkjent klassiker som gjerne kan inngå i et sunt og variert kosthold. Det er en god kilde til fiber og karbohydrater, og gir oss proteiner, B-vitaminer og mineraler som jern, sink og magnesium. Gir med andre ord påfyll av energi og næring.

Metthetsfølelse som varer

Fiber og komplekse karbohydrater fordøyes saktere, noe som gir en tregere blodsukkerstigning og kan oppleves som mer jevn energi gjennom dagen. Fiberrike matvarer er også forbundet med økt metthetsfølelse.

På den måten kan du unngå «jeg må ha noe søtt NÅ-følelsen» når klokka passerer 14.

4 skiver skikkelig grovt brød, altså to brødmåltider, gir rundt 16 gram fiber.

Men hvilket brød skal jeg velge?

Når du står foran brødhylla i butikken, kan det være vanskelig å skjønne hva som er hva. Her er noen enkle tips til hva du kan se etter:

Gå for «grovt» eller «ekstra grovt» i Brødskala’n.

Se etter Nøkkelhullet. Det betyr mer fullkorn og fiber.

Sjekk næringsinnholdet: Står det «høyt innhold av fiber», er det et smart valg.

Fiber finnes flere steder

Grovbrød er en enkel måte å få i seg fiber på, men du finner også fiber i havregryn, byggryn, fullkornpasta, ris, knekkebrød, grønnsaker, frukt, bønner, nøtter, frø og linser. Spis gjerne en variasjon av ulike fiberkilder!

Pimp den skiva!

Et grovt brød gir deg en bra base, og med rett pålegg løfter du både smaken og næringsinnholdet.

Gå gjerne for produkter som bidrar med proteiner egg, cottage cheese, skinke eller fiskekaker.

Og ikke minst, ha på godt med grønt for ekstra fiber, vitaminer og crunch.

Fordøyelsen og tarmen

Selv om det kanskje ikke er det vanligste å snakke om ved middagsbordet, er mange av oss opptatt av fordøyelsen. En mage i balanse gjør nemlig både hverdagen og dobesøkene enklere og mer behagelig.

... Man kan tenke på fiber som en slags feiekost i tarmen, som kan hjelpe til å få maten smidig og passe fort igjennom systemet. Å spise nok fiberrik mat gjennom dagen kan bidra til å motvirke forstoppelse.

Og, trenger du en grunn til for å spise fiberrik mat? Tarmbakteriene bruker fiber som næring.

Grovbrød - kilder til fiber - redigert til storytell

Spis variert

Å ha et høyt inntak av fiberrike matvarer er forbundet med god helse. Samtidig trenger kroppen flere ulike næringsstoffer for å fungere slik den skal, derfor bør man ha et variert kosthold som inkluderer flere ulike matvaregrupper. Spis gjerne flere porsjoner med grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter hver dag, og veksle mellom ulike proteinkilder, som fisk, rent kjøtt, egg og melkeprodukter, gjennom uka.

I tillegg, å være fysisk aktiv og få nok god søvn er også viktig for en sunn fordøyelse og overskudd i hverdagen.

Trenger du mer inspirasjon?

Oppdag våre deilige sandwichoppskrifter!

Alt blir bedre med brød! 

Carlsen, H. & Pajari, A.-M. (2023). Dietary fiber – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023.

European Food Safety Authority (EFSA) (2010). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to wheat bran fibre and increase in faecal bulk (ID 3066), reduction in intestinal transit time (ID 828, 839, 3067, 4699) and contribution to the maintenance or achievement of a normal body weight (ID 829) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006

European Food Safety Authority (EFSA) (2011). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to beta-glucans from oats and barley and maintenance of normal blood LDL-cholesterol concentrations (ID 1236, 1299), increase in satiety leading to a reduction in energy intake (ID 851, 852), reduction of post-prandial glycaemic responses (ID 821, 824), and “digestive function” (ID 850) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006

European Food Safety Authority (EFSA) (2011). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to oat and barley grain fibre and increase in faecal bulk (ID 819, 822) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006

European Food Safety Authority (EFSA) (2011). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to rye fibre and changes in bowel function (ID 825), reduction of post prandial glycaemic responses (ID 826) and maintenance of normal blood LDL-cholesterol concentrations (ID 827) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006

European Food Safety Authority (EFSA) (2013). Scientific Opinion on the substantiation of a health claim related to glycaemic carbohydrates and recovery of normal muscle function (contraction) after strenuous exercise pursuant to Article 13(5) of Regulation (EC) No 1924/2006

European Food Safety Authority (EFSA) (2015). Scientific Opinion on the substantiation of a health claim related to glycaemic carbohydrates and contribution to normal cognitive function pursuant to Article 13(5) of Regulation (EC) No 1924/2006

Helsedirektoratet (2024). Norkost 4. Landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant personer i alderen 18-80 år bosatt i Norge.

Mattilsynet (2024). www.matvaretabellen.no

Sonestedt, E. & Øverby, N. C. (2023). Carbohydrates – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023.