Krydderurter er planter hvor blad, stilk eller blomst benyttes til mat eller medisin. I middelalderen dyrket munkene urter for medisinsk bruk, mens vi i dag bruker urtene hovedsaklig til mat. Trekløveret dill, kruspersille og gressløk har tradisjonelt vært mest brukt her til lands, men mange nye krydderurter har fått innpass etter hvert som vi har blitt introdusert for nye matretter fra andre kulturer.
Krydderurter har ofte som oppgave å gi maten karakter og personlighet. Ved å gni urtene mellom fingrene kan man lett avsløre på duften hvilken urt det er. Både rosmarin, løpstikke og gressløk har alle karakteristiske dufter som man vanskelig kan ta feil av, selv med bind for øynene.
Dyrke krydderurter selv
Du kan gjerne så og dyrke fram urter selv. Mange av krydderurtene egner seg godt for et liv i potter og krukker, mens andre får det best i et større bed. Våren er den beste tiden for å så nye urter, men du kan forlenge livet til en pottekjøpt krydderurt ved å plante den om i hagen. Er det snakk om flerårige urter kan man dele en plante i to og gi bort den andre halvparten til en god venn.
Fakta om ulike krydderurter
Basilikum
Basilikum er en ettårig krydderurt med aromatiske grønne blader. Den passer til de fleste matretter, men er spesielt god i salater, tomatretter, grønnsaksretter, sauser, marinader, fisk kylling og pastaretter. Basilikum er den viktigste ingrediensen i italiensk pesto. Basilikum liker seg på et lunt og solrikt voksested i næringsrik og veldrenert jord. Planten liker lett vanning, du bør derfor unngå at potten står i vann. Det finnes også rød basilikum, sitronbasilikum, kanelbasilikum og thailandsk basilikum.
Rosmarin
Rosmarin er en flerårig plante med med nåleaktige blader. Bladene inneholder eteriske oljer og bitterstoffer som gir en søtlig og lett bitter smak som minner om kamfer. Rosmarin er sterkduftende og passer godt til kraftige og fete kjøtt- og fiskeretter. Rosmarin er lammekrydderet fremfor noen andre, og kan gjerne kokes med under matlagingen. Rosmarin foretrekker veldrenert, nøytral til alkalisk jord på solrikt sted. Den krever lite vann og næring.
Timian
Timian er en flerårig urt med mange slektninger. De små timianbladene har en meget kraftig og gjennomtrengende smak, og bør derfor brukes med forsiktighet. Likevel er timian svært anvendelig og smaker nydelig i nær sagt alle matretter: sauser, kjøtt- og fiskesupper, potetretter, ertesuppe, kålrotstuing og i ulike kjøttretter. Timian kan tørkes uten at den taper smaken nevneverdig. Timian liker å stå i full sol, og klarer seg godt i en potte eller krukke med lett jord.
Oregano
Oregano er det samme som vill merian og på norsk kalles den bergmynte. Man bruker friske skudd, blader og knopper som krydder. Oregano brukes mye i det italienske kjøkken, og passer godt til pastaretter og pizza, gjerne i kombinasjon med ost og tomat. Oregano passer godt til ulike kjøttretter, gjerne laget av kjøttdeig. Oregano foretrekker veldrenert til tørr jord. Det går greit å tørke oregano.
Sitronmelisse
Sitronmelisse er en staude som er lett å dyrke. Den har lysegrønne, rundtannete blader som er ypperlig til pynt på kaker og desserter. Urten har en delikat duft og smak som sitron. Det gjør denne krydderurten anvendelig til alle retter der man ønsker sitronsmak, og ellers i fruktsalater, grønnsaksalater, sauser og fiskeretter.
Dill
Dill er en ettårig skjermplante med tynne, findelte blader. Planten kan bli opptil en meter høy. Dill er en velkjent og verdsatt krydderurt i Norge. Den kan brukes til for eksempel poteter, sild, småagurker, ulike fiskeretter, i salater, hvit saus og er lekker som fatpynt. Dill er uunnværlig til alle slags skalldyr. Den er også god i en del kjøttretter, som for eksempel frikassé. Dill er enklest å få til i bed, men kan også dyrkes i litt store krukker med veldrenert jord. Planten liker ikke vind. Dill kan tørkes.
Persille
Persille er en toårig plante. I Norge er det kruspersille med sine krusete blader som er mest vanlig, mens i en del andre land er det den flate og glatte bladpersillen som er vanligst. Både stengel og blad er rike på den eteriske oljen apiol, som gir persillen sin karakteristiske smak. Persille brukes blant annet til fiskeretter, sauser, grønnsaksretter, hakket grønt over kokte poteter og til å pynte med. Persille er et velkjent middel mot hvitløksånde. Persille er enkel å få til i potter, og kan gjerne overvintre i vinduskarmen. Man kan både fryse og tørke persille.
Kruspersille kan brukes som krydder i mange ulike matretter. Den smaker godt i blant annet sauser og dipper, på poteter og smørbrød og til kjøtt og fisk.
Gressløk
Gressløk er en flerårig krydderurt med tynne, hule blader og blomstrer med vakre, lilla blomsterhoder midt på sommeren. Den har lukt og smak lik vanlig løk. Den er god til eggeretter, potetmos, bakt potet, potetsalat og alle andre retter av potet. Den passer også godt til fiskesuppe, stekt fisk, sauser og dressinger. Gressløk tilsettes gjerne mot slutten av koketiden. De hule gressløkbladene kan kuttes og fryses. Gressløk er hardfør og er ganske vanlig som hagevekst i Norge. Den trives i sol og lett skygge, enten i bed eller i små og mellomstore potter. Store tuer med gressløk kan gjerne deles. Planten klippes ned etter blomstring.