På vegne av Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, Animalia og MatPrat vil eg kommentere nokre sentrale punkt knytt til regjeringas arbeid med Klimaplan 2030.
La meg starte med å slå fast at egg- og kjøttbransjen definitivt stiller seg bak målet om reduksjon av klimagassutslepp i jordbruket, og at vi fullt ut støttar dei offentlege kosthaldsråda og arbeider for at desse vert følgt.
Men, klimatiltaka må ikkje redusere norsk matproduksjon, svekke matsikkerheita, sjølvforsyninga og samla berekraft i norsk landbruk.
Ved gjennomgangen av Klimakur 2030, såg vi at kosthaldstiltaket ville få store konsekvensar - og at tiltaket ikkje såg ut til å vere tilstrekkeleg underbygd eller konsekvensvurdert.
Vi bad difor Oslo Economics sjå nærare på dei samfunnsøkonomiske konsekvensane. Deira gjennomgang viser at dei økonomiske innsparingane knytt til helseeffekt i kosthaldstiltaket er over-estimerte, og at berekningane av kva tiltaket vil koste ikkje er riktige.
Dette skuldast:
- Analysen i Klimakur ikkje ser på kva verkemiddel som skal nyttast for å oppnå den omtala kosthaldsendringa, og kostnadane er ikkje medrekna i tiltakskostnaden.
- Tiltakskostnadene inkluderer berre driftskostnadane, og ser bort frå investeringskostnader.
- Den same helsegevinsten er rekna fleire gonger
- Dei såkalla vunne leveåra er lagt inn som gevinst, men i realiteten vil desse leveåra kome fleire år etter at kosthaldet endrast
- Effekten av økt inntak av grønsaker og grove kornprodukt/kostfiber vert sett på som ein effekt av redusert kjøtforbruk
Det er også betydeleg usikkerheit knytt til kostnaden av kosthaldstiltaket:
- Om tiltaket er mogleg å realisere, vil det krevje betydelege og svært inngripande verkemidlar for at den delen av befolkninga som i dag et mest kjøt, erstattar kjøtkonsumet med fisk, frukt og grønsaker i den grad som tiltaket legg opp til. Samansetninga av kosthaldet og kva matvarer som skal erstatte reduksjonen i rødt kjøt er avgjerande for ein evt. helsegevinst. Klimakur sannsynleggjer ikkje at forbrukarane vil erstatte kjøt med grønsaker og frukt.
- Det er også usikkert korleis forbruket vil fordele seg mellom norske og utlandsproduserte varer. Lågare norskdel vil medføre større utsleppsreduksjonar i reknestykket, utan at det nødvendigvis totalt sett gjev mindre utslepp.
Kosthaldstiltaket er berekna å medføre 14 prosent reduksjon i sysselsettinga i norsk landbruk (tilsvarande over 6 000 årsverk) og 13 prosent reduksjon i arealbruk i landbruket.
Dette er truleg ei underestimering, og eit meir sannsynleg utfall er at meir enn 8000 årsverk går tapt i primærproduksjon (13 000 -15 000 inkl. ringverknader), og at 3 mill. dekar eller om lag 30 % av arealet går ut.
Slår dette til vil det innebere stort tap av kulturlandskap og langt mindre landbruk og busetting i distrikta.
Konflikten mellom kosthaldstiltaket og måla for norsk politikk er langt større og meir grunnleggjande enn kva Klimakur beskriv.
I sum er dei økonomiske konsekvensane av kosthaldstiltaket noko heilt anna enn det Klimakur viser til.
Oslo Economics si vurdering er at kosthaldstiltaket ikkje vil vere samfunnsøkonomisk lønsamt, men tvert i mot skape auka kostnader.
Og det er mogleg å auke norskandelen av grønsaker, poteter, frukt og bær betydeleg utan å redusere den norske husdyrproduksjonen.
Vi må ta omsyn til dei naturresursane vi har å lage mat på, og då er husdyra heilt nødvendige for å ha berekraftig norsk landbruk, god matsikkerheit