Hva spiser grisen?

I naturen spiser griser gjerne gress, frukt, nøtter, frø, røtter, frosker, slanger og insekter. Når griser holdes for produksjon av kjøtt fôres de hovedsakelig på ferdigprodusert kraftfôr med ernæringsinnhold som er tilpasset grisens alder. I tillegg fôres grisene med miljøfôr og de har også godt av å få grovfôr.

Kraftfôr

Kraftfôr er mat til husdyr som er spesielt utviklet for å dekke grisenes næringsbehov og inneholder alle næringsstoffene de trenger: karbohydrat, protein og fett, samt vitaminer og mineraler – altså et fullverdig måltid. Proteinet kommer delvis fra korn, samt fra ulike oljeplanter som soya eller raps.

Grovfôr

Grisen spiser også høy og gras som går under betegnelsen grovfôr. Grisen er ikke en drøvtygger, og kan derfor ikke utnytte gras og høy effektivt som næringskilde. Grovfôr er likevel viktig for fordøyelsen, samt at det brukes som trivsels- og aktivitetsmateriale for å sysselsette grisen.

Miljøfôr

Miljøfôr er gjenbruk av matavfall/rester fra matvareindustrien som av ulike grunner ikke kan selges som menneskemat. Dette er blant annet brød, grønnsaker, poteter, fett og biprodukter fra melkeproduksjonen som myse og overskuddsmelk. Disse blir videreforedlet til dyrefôr, og blir dermed ikke brukt til gjødsel. Miljøfôret utgjør cirka 10 % av alt fôret grisen får.

Enkelte produsenter gir grisene en blanding av grovfôr og kraftfôr i en større pelletsform, som blir brukt som strø i grisehuset. Det bidrar til å aktivisere grisen, ved at den får utløp for naturlige behov ved å grave og lete.

Gris fôret på mest mulig norske råvarer

Alt kraftforet grisene får er produsert i Norge og det består av 75-78 % norske råvarer som ulike kornsorter, åkerbønner, erter, fiskeensilasje, animalsk fett og kalksteinsmel. Hvor mye norsk korn som inngår i kraftforet varierer med størrelsen på de norske kornavlingene, men grisen får stort sett bare norskprodusert korn. På grunn av de klimatiske vekstforholdene i Norge er det få områder som er godt egnet til å dyrke matkorn. Bygg som er den kornsorten som er aller best tilpasset å dyrke i Norge dyrkes hovedsakelig for dyrefôr.

Havre og hvete dyrkes både for fôr og matkvalitet. Mesteparten av havren går til fôr. Hvor mye av hveten som kan brukes til matkorn varierer veldig fra år til år. Da er det bra at den hveten som ikke tilfredsstiller kravene til matkorn kan utnyttes i dyrefôr.  Den resterende andelen råvarer i kraftfôret kan ikke produseres i Norge og blir derfor importert. Dette omfatter anslagsvis 4 % soya, 11 % raps, 2 % melasse, 1 % betepulp og 3 % vitaminer og mineraler. I tillegg til kraftfôr får grisene miljøfôr og grovfôr som er norskprodusert, og den totale fôrresepten til norske griser blir på hele 80 %.

Bransjen jobber med å erstatte importerte proteinkilder som soya, med norskprodusert raps, erter, åkerbønner og restprodukter fra fiskeindustrien. Målet er et grisefôr helt fritt for soya. Siden 2015 har andelen soya i kraftfôret blitt redusert med to-tredeler og erstattet mer og mer med raps.

Det pågår også en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter for å ta i bruk helt nye, norskbasert råstoff i fôrproduksjonen. Et eksempel er Foods of Norway som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dette prosjektet forsøker man ved hjelp av ny teknologi å utvinne bærekraftig fôrråstoff fra naturlige ressurser i skog og hav, som ikke er egnet til menneskemat.

Fôret påvirker kvaliteten og kjøttets sunnhet

Sammensetningen av fôret er viktig for grisens helse. I tillegg kan best mulig fôrkombinasjon og riktig behandling av kjøttet gi bedre smak. Fôret påvirker også sammensetningen av fettet på grisen.

Et fôr med flere mettede fettsyrer gir kjøtt med fast fett, god smak, holdbarhet og gode produksjonsegenskaper. Det er imidlertid ønskelig med mer umettet fett da dette er ansett for å være sunnere å spise. Forskning har funnet at raps gir et sunnere svinekjøtt med høyere nivå av flerumettede fettsyrer og en bedre balanse mellom omega 6 og omega 3 fettsyrer enn bruk av soya. Mer raps gir altså en lignende effekt på fettssyreinnholdet i kjøttet som grasfôring har. I tillegg gis det tilskudd av organisk selen som lagres i musklene slik at vi får dette i kosten. Uorganisk selen lagres ikke i musklene på samme måte.

Grunnet avlsarbeid og forskning på fôrsammensetning har vi i dag en gris med mindre totalfett og mer umettet fett der kjøttet allikevel er god på smak, har god holdbarhet og gode produksjonsegenskaper.