Biologisk mangfold kalles også for naturmangfold, biomangfold og biodiversitet.
Helt enkelt kan vi si at biologisk mangfold er alt det levende på jorda. Det inkluderer alle planter, dyr og den levende naturen rundt oss – på land og i vann. Biologisk mangfold omfatter også forskjellene innenfor hver levende organisme (art), alle de ulike artene, og naturtypene (økosystemene) de lever i.
I naturen henger alt sammen. Et intakt og rikt biologisk mangfold gjør at økologiske funksjoner er mer stabile over tid. Om en art går tapt, kan det ha store konsekvenser for resten av økosystemet.
Les mer: Hva er et økosystem?
Økosystemer er dannet av alle artene som lever i et område, og de geologiske forholdene og klimaet som finnes akkurat der.
Hva er artsmangfold?
Artsmangfold viser til antallet og variasjonen av arter. I en skog har vi for eksempel forskjellige typer trær, fugler, innsekter og dyr, og flere ulike arter innenfor hver av disse. Vi snakker da om et rikt og variert artsmangfold. Artsmangfold gjør naturen robust, mer motstandsdyktig mot endring, og bidrar til at naturen henter seg raskere inn etter forstyrrelser.
Det finnes trolig 60 000 arter, og vi kjenner til 43 705 av dem. De siste 200 årene har 114 arter dødd ut, mens 2355 arter er truet i Norge i dag. Det er flest biller, veps og sommerfugler som er utryddet. Les mer på Artsdatabanken.
Hva er genetisk mangfold?
Når vi snakker om genetisk mangfold, snakker vi om variasjonen av gener innenfor en art. Enkeltindividene av en art har nemlig ulik sammensetning av arvemateriale, slik at de får ulike utgaver av samme gen. Denne variasjonen i arvemateriale skaper forskjeller som er synlige, som ulik farge på hud, pels, hår eller øyne, og ikke-synlige forskjeller, som toleranse mot sykdom eller forurensing. Det genetiske mangfoldet gjør at arter kan tilpasse seg endringer og ulike levevilkår. I en verden som hele tiden er i forandring, er genetisk mangfold helt nødvendig for at artene kan tilpasse seg og føres videre.
Genressurser er fornybare, men kan gå tapt dersom de ikke er i bruk. I Norge har vi en nasjonal strategi for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk som skal bidra til å sikre genetisk mangfold også i fremtiden.
Visste du at genetisk mangfold er viktig for matproduksjonen? Det genetiske mangfoldet i landbruket gir oss mulighet til å tilpasse produksjonen av korn, frukt, grønnsaker og husdyr til nye utfordringer, som varierende vær, nye sykdommer og skadegjørere. Det bidrar til at vi får en mer robust matproduksjon.
Trusler mot det biologiske mangfoldet
Arealendringer er den største årsaken til tap av biologisk mangfold. Utbygging av infrastruktur, som veier, byer, hyttefelt og vannkraft, samt gjengroing av kulturlandskap, bidrar til at artene som lever i et område ikke lenger klarer seg, eller flytter til andre områder. Store endringer kan i verste fall føre til at økosystemet kollapser. Forurensing, klimaendringer, innføring av fremmede arter og overhøsting truer også det biologiske mangfoldet.
Hvorfor trenger vi biologisk mangfold?
En mangfoldig natur er en robust natur. Naturen bidrar med en rekke tjenester, kalt økosystemtjenester. Drikkevann, ren luft, mat, medisiner og beskyttelse mot ekstremvær er eksempler på tjenester vi får av naturen. Naturen er, med andre ord, grunnlaget for vår eksistens.
I august 2021 la regjeringen frem ny tiltaksplan for pollinerende insekter i Norge i perioden 2021-2028. Tiltaka skal bedre kunnskapen om og tilstanden for pollinerende insekter, som trenger flere og bedre leveområder. Bier og andre pollinerende insekter er helt avgjørende for tilstanden i økosystema på land, og for oss mennesker. Tiltakene gjelder for en rekke sektorer, blant annet landbruket.
Les mer: Hvordan påvirker drøvtyggerne det biologiske mangfoldet vårt?
Sist oppdatert: onsdag 22. mai 2024