Jordhelse handler om livet i jorda. Matproduksjonen, både nasjonalt og globalt, er helt avhengig av god jordhelse. Uten fruktbar jord, vil vi ikke klare å produsere nok mat til verdens befolkning. Jord er ikke bare grunnlaget for matproduksjon, men står også for en rekke andre økosystemtjenester, som å lagre karbon og rense vann.
På grunn av utbygging, erosjon og utarming av jord, blir verdens matjord stadig mindre, og det blir viktigere å ta vare på og forbedre den jorden vi har til å produsere mat. Av Norges totale landareal er det bare 3 prosent som består av dyrkbar mark. Derfor er det viktig at den jorden som dyrkes fungerer best mulig.
For å øke bevisstheten rundt jordsmonnets betydning har FN utnevnt 5. desember til verdens jorddag.
Hva kjennetegner god jordhelse?
Jord med god helse inneholder et mangfold av ulike jordorganismer, som bakterier, sopp, jordlevende midd og spretthaler. Meitemark er også et tegn på god jord. Et aktivt jordliv med levende planterøtter og porøs struktur bidrar til god jordhelse. Visste du at det er flere levende organismer i en teskje med jord enn det er mennesker på jorda?
FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) definerer jordhelse som jordas evne til å fungere som et levende system som bidrar til å opprettholde plante- og dyreproduksjon, opprettholde eller forbedre vann- og luftkvalitet, og fremme plante- og dyrehelse.
Karbon i jord
Jorda er et stort karbonlager, og inneholder mer enn fire ganger så mye karbon som alle verdens planter til sammen. Karbon tilføres jorda ved hjelp av plantenes fotosyntese og ved annen tilførsel av organisk materiale. Bruk av husdyrgjødsel, fangvekster, belgvekster og eng kan bidra til å øke karboninnholdet i karbonfattig jord. Bedre vekstvilkår for planter, større motstandskraft mot tørke og flom, redusert erosjon og utvasking av næringsstoffer er blant fordelene som følger med økt innhold av karbon i jorda.
Husdyra bidrar til god jordhelse
Beitedyr har en viktig rolle når det kommer til jordhelse. Når ku og sau er på beite, skjer mye av de samme økosystemprosessene som skjer i naturen når flokker av beitedyr spiser, tråkker og gjødsler gressmark. Gjødselen fra husdyrene er viktig for å tilføre jorda næring, slik at vekstene som vokser der utvikler et dypt rotsystem, som igjen bidrar til levende jord og økt karbonbinding.
Regenerativt landbruk er en jordbrukspraksis som vektlegger husdyras rolle i karbonlagring og biologisk mangfold, og løftes stadig frem i forbindelse med god jordhelse. Regenerativt landbruk bygger på helhetlig forvaltning, med fem prinsipper som går ut på å ha permanent jorddekke, minst mulig forstyrrelse av jorda, levende røtter i jorda hele tiden, høyest mulig biologisk mangfold og inkludering av husdyr. Les mer om regenerativt landbruk her.
Sist oppdatert: onsdag 22. mai 2024