Kosthold og trening
Lurer du på hva du bør få i deg før, underveis og etter trening for å prestere? Ved å være bevisst dine matvaner i forhold til treningen, kan du påvirke prestasjonsevnen din. Det gjelder alle uansett nivå.
Kostholdet ditt mye å si for hvordan du presterer, men også hvor fort kroppen kommer seg (restituerer) etter trening. Det er også viktig å få nok søvn og hvile.
Les mer: Slik kommer du i gang med treningen.
Rådene her tar utgangspunkt i en person som trener i 30-60 minutter 3 til 4 ganger i uken.
Dette spiser du før trening
For å kunne yte maksimalt under en treningsøkt er det viktig at kroppen er i væskebalanse før du starter. Dermed er det smart å drikke nok vann de dagene du trener. Det betyr for de fleste å drikke rundt 1-1,5 liter vann. Husk, maten vi spiser bidrar også med væske. Blir du tørst under treningen eller trener lenge, bør du fylle på med litt vann under økten også.
Kroppen har et lite lager av karbohydrater (glykogen), som er en viktig energikilde for musklene under trening. Måltidet før trening er siste mulighet til å fylle opp karbohydratlagrene. Gå derfor for karbohydratrike matvarer før trening.
Det kan og være lurt å innta litt proteiner. Når vi trener brytes musklene ned, og proteiner trenger vi for å bygge dem opp igjen. Vi finner proteiner i melkeprodukter, egg, kjøtt, fisk og belgvekster.
Eksempler på smarte måltider 2-3 timer før trening:
- Kornblanding med lettmelk og oppskåret frukt. Oppskrift på digg müsli.
- Havregrøt med egg eller kjøleskapsgrøt med lettmelk og bær.
- Grove brødskiver, knekkebrød eller wrap med proteinrikt pålegg som for eksempel magert kjøttpålegg, fiskepålegg, ost eller egg. Prøv vår sandwich med kremet kyllingsalat.
Kjenner du deg litt sulten når treningsøkta nærmer? Eller om du ikke rakk å spise et skikkelig måltid tidligere, da bør du få i deg noe lett og karbohydratrikt en times tid før treningen. Kort tid før bør man ikke spise et tungt måltid, da det kan gi ubehag under økta. Unngå derfor mat som er tyngre å fordøye rett før trening, det vil si mat med høyt fett-, protein- og/eller fiberinnhold.
Eksempler på mat du kan spise 1 time før trening:
- Fruktsalat med yoghurt
- Smoothie eller drikkeyoghurt
- Et glass sjokolademelk
- Frukt eller juice
- En liten energibar
Trenger du påfyll under treningen?
Dersom treningen ikke varer lenger enn en time, vil som regel karbohydratlagrene du fylte på før treningen holde. Men intensiteten ved treningen påvirker også hvor lang tid det tar før vi går tomme for energi. Ved høy intensitet (for eksempel intervalltrening) kan lagrene vare mindre enn en time.
Når du trener, svetter kroppen for å regulere kroppstemperaturen, og kroppen taper væske. Væsketap bør erstattes underveis i økter som varer lenger enn en halv time, for at det ikke skal gå utover prestasjone. I utgangspunktet er vann den beste tørstedrikken. Unntaket er hvis treningen er langvarig og/eller gjennomføres på høy intensitet. Da bør du i tillegg til vann også få i deg litt salter for å erstatte salttapene fra svetten, og karbohydrater for å tilføre energi. Da kan for eksempel sportsdrikk eller sjokolademelk være et praktisk og enkelt alternativ. Mange synes det er lettere å få i seg næring i flytende form under trening.
Drikke gjerne før du blir tørst, for tørste indikerer som regel at man allerede er så dehydrert at prestasjonen påvirkes. For de fleste vil det være passe å drikke 0,5 – 1,0 liter per time fordelt gjennom økten, avhengig av intensitet og temperatur.
Hva er best å spise etter trening?
Under trening taper man væske og salter, kroppens karbohydratlagre tømmes eller reduseres og kroppsprotein brytes ned. For å få maksimalt utbytte av treningen er god restitusjon via mat, drikke og hvile viktig. Det hjelper deg til å få progresjon, tåle større treningsbelastninger og bli sterkere/mer utholden, og forhindre belastningsskader og sykdom.
Proteintilskudd har ikke bedre effekt enn proteinene man får i seg via vanlig mat, og et variert og balansert kosthold vil dekke proteinbehovet ved trening.
For de fleste går det helt fint å vente med mat til du kommer hjem, og spiser et variert og fullverdig måltid. Det bør inkludere både karbohydrater, slik at energilagrene fylles opp, og proteiner for å bygge muskler. Vi finner karbohydrater i brød, kornprodukter, ris, pasta og poteter. Eksempler på matvarer som inneholder godt med proteiner er egg, kjøtt, fisk, melkeprodukter og belgvekster. Tallerkenmodellen kan være et fint utgangspunkt for å sette sammen et dagens hovedmåltider og passer også godt som rettesnor for et måltid etter trening.
Tenk på maten du spiser etter trening som en del av dine måltider gjennom dagen. Om du bør spise et stort eller lite måltid etter trening avhenger av hva du har spist ellers i løpet av dagen. Varierte måltider før og etter trening vil gi deg tilstrekkelig energi og næringsstoffer.
Trener veldig mye og ofte, eller det blir lenge til neste hovedmåltid (over 1-2 timer) kan det være smart å innta litt næring så raskt som mulig etter trening. Det kan være en frukt, et glass melk, litt yoghurt eller et knekkebrød med pålegg.
Eksempler på god restitusjonsmat etter trening:
- Melk, sjokolademelk, yoghurt og -yoghurtdrikker med kornblanding.
- Grovbrød eller knekkebrød med proteinrikt pålegg, som egg, kjøtt- eller fiskepålegg og ost. Fullkornwrap kan være fin variasjon til brødmat.
- Grove pannekaker med cottage cheese og bær.
- Smoothie med yoghurt og havregryn i.
- Eller middagsmat - bruk tallerkenmodellen for å sette sammen et godt måltid.
Pass også på å drikke nok etter trening, for å gjennopprette væskebalansen. Hvor mye avhenger som sagt av lengde og intensitet på treningsøkt, temperatur - vi svetter mer i varmen, samt hvordan væskeinntaket ditt har vært i løpet av dagen og økten. For de fleste tilfeller er en halvliter vann etter trening nok.
På Olympiatoppen sine nettsider finner du mer informasjon om trening og kosthold.
Frayn, K. N. (2010). Metabolic regulation. A human perspective (3rd edition).
Helsedirektoratet (2012). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.
Helsedirektoratet (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Nasjonal kartlegging 2014-2015.