Julemattradisjoner - Ribbe

Ribbe har lenge vært brukt som julemat. Svineribbe kjennes både fra kokebøker på 1800-tallet og fra bondesamfunnet. I bondens kosthold synes det som bruken av stekt, fersk ribbe har blitt vanligere fra slutten av 1800-tallet av.

Da var bondesamfunnets sterke tradisjon for saltet og tørket kjøtt begynt å endre seg. Dessuten muliggjorde nå jernkomfyren med stekeovn steking i ovn for langt flere enn før, da den spredte seg fra byene utover landet fra midten av 1800-tallet. Retten kalles Ribbensteg i gamle kokebøker, allerede i den første norske kokeboken i 1831, av Maren Elisabeth Bang, og hos den neste, store kokebokforfatterinnen, Hanna Winsnes, i 1845. Svineribbe ble vanligvis tillaget i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, nærmere jul, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg en tid uten konservering. Ellers kunne ribba legges i saltlake, da måtte den vannes ut før tilberedningen.

Før tillagingen ble ribbebena knekket over, og ribba gnidd inn med salt og pepper. Deretter ble den stekt, på stekeovnsplate i ovn, eller, i mangel av stekeovn, på en stekepanne. Det kunne være litt forskjellig hvordan de stekte ribba. En kunne sette ribba til steking med litt vann under, men ikke mer enn at vannet trakk inn, og blandet seg med fettet til sjy. Eller en stekte ribba i tørr panne først, og slo på litt vann eller kraft mot slutten av stekingen. I noen gamle kokebøker anbefales det å strø over knuste kavringer eller brød den aller siste delen av steketiden. Når ribba var ferdig stekt og skulle serveres, ble den skåret opp i passelige stykker. En annen måte og lage til ribbe på, som var vanlig rundt på bygdene, var å koke den først. Bena ble knekket over, og ribba så kokt i minst mulig lettsaltet vann til den var mørkokt. Før serveringen ble ribba delt opp i passe store biter, drysset med pepper og brunet på panne. Pannen ble kokt ut med litt kraft, til skysaus.

Svineribbe var mat for gjestebud og helg. Etter hvert som ribbe ble mer vanlig i bondesamfunnet ble den der en av de gode rettene de skulle ha i julehelgen, enten til selve hovedmåltidet julaften eller en av de andre høytidsdagene. Siden svineribbe som regel var fersk ble den helst spist opp i løpet av julen, noen steder ble det siste av ribba brukt nyttårsaften. Ribbe har blitt servert sammen med innmatpølse, medisterpølse eller en lokal pølsevariant, og etter hvert medisterkaker mange steder. Ribbeskyen hørte med, og poteter. Hjemmebrygget, godt øl og mange steder en dram, var godt følge. Svineribbe har spredt seg gjennom kokebøker til så vel borgerskap og kondisjonerte som også etter hvert til bondesamfunnet, og så gått inn i tradisjonen som har blitt overlevert fra mor til datter. 

Artiklene er ført i pennen av Kari-B. Vold Halvorsen, konservator ved Norsk Folkemuseum

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.