God hygiene minsker risiko for matbårne sykdommer

For å forebygge smitte er det viktig med riktig oppbevaring og tilberedning av maten, samt god hånd- og kjøkkenhygiene.  Ved å følge de generelle rådene for god kjøkkenhygiene og riktig varmebehandling kan du enkelt redusere risiko for å bli syk av mat eller vann.

Du bør dessuten være bevisst på hvor maten kommer fra, og om maten fra produsentens side er ment å spises rå eller varmebehandlet. Du bør også vite hvordan maten bør tilberedes. For eksempel bør du være oppmerksom på at pølsepakkene ofte er merket med en tekst som sier at pølsene skal gjennomvarmes. Du skal faktisk ikke spise kalde pølser rett fra kjøleskapet.

Frukt og grønnsaker som dyrkes på bakken, for eksempel bladgrønnsaker og melon, er spesielt utsatt for forurensing og bør alltid skylles godt.

God håndhygiene er alltid viktig

• Håndvask etter toalettbesøk og før matlaging og måltider er generelt viktig for å forebygge infeksjoner som kan gi diaré. Du bør også vaske hender etter kontakt med dyr. Vanlige kjæledyr som hund og katt kan være bærere av bakterier som kan forårsake sykdom.
• Skift håndkle regelmessig.
• Dersom du har diaré, er det alltid best om du unngår å lage mat til andre.

Husk håndvask før, under og etter matlaging.

Her er noen generelle råd for hvordan du kan forebygge overføring av smittsomme sykdommer fra mat eller vann: 

• Ha generelt god kjøkkenhygiene og hold kjøkkenbenkene rene. Kjøkkenkluten bør du bytte ut omtrent annenhver dag, og vaske på minst 60 °C. Kjøkkenkluten skal aldri brukes på gulvet. Legg den i så fall til vask umiddelbart.
• Vask kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, som for eksempel rått kjøtt, før det samme utstyret brukes til annen mat. Tenk spesielt på hvordan du behandler rå kylling.
• Husk også på god hygiene når du griller ute. Bruk rene fat eller tallerkener til å legge ferdig grillet mat på, i stedet for å legge ferdig grillet mat tilbake der det har ligget rått kjøtt.
• Gjennomstek eller gjennomkok fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat. Stek andre kjøttprodukter godt på overflaten.
• Skyll frukt, bær og grønnsaker som skal spises rå grundig før du spiser eller serverer det, spesielt dersom det som er importert fra utlandet. Noen importerte produkter bør også varmebehandles før de spises. Det gjelder for eksempel importerte minimais, sukkererter og asparges som bør få et oppkok før de spises, eller importerte fryste bær som bør kokes i 1 minutt.
• Oppbevar maten i kjøleskap, og sjekk at temperaturen er riktig (0-4 °C). Husk kjøleboks med kjøleelementer dersom du skal ha med mat ut i sommervarmen.
• Varm mat som skal lagres og brukes senere, bør kjøles raskt ned før lagring og varmes godt opp før bruk. Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
• Unngå ikke-desinfisert drikkevann dersom du er i tvil om drikkevannskvaliteten. I så fall bør du drikke flaskevann.
• Om sommeren er det ekstra viktig å få varene du har handlet raskt inn i kjøleskap for å opprettholde kvaliteten og holdbarheten på maten.

Vask fjøler og kniver mellom råvarene for å unngå kryssmitte.

Unngå kryssmitte

Siden rått kjøtt kan inneholde uønskede bakterier er det viktig å holde fjeler, kniver, hender, serveringsfat eller annet utstyr rent når du skal bytte fra en råvare til en annen, for eksempel hvis du både skal skjære kjøtt i terninger og skjære opp grønnsaker til salat. Når bakterier spres på denne måten, kaller vi det krysskontaminering, matforurensning eller kryssmitte. For å unngå dette er det en gode vane å skylle grønnsaker og salat godt, skjære det opp og gjøre helt ferdig råvarer som ikke skal varmebehandles, før du starter med kjøttet. 

Bruk steketermometer for å måle kjernetemperaturen på kjøttet. Når termometeret viser 75 °C er kjøttet gjennomstekt.

Ta livet av bakteriene

Bakteriene i kjøttet dør når du koker, steker eller griller maten. Bakterier sitter på ytre flater av kjøttet, og dør når kjøttet stekes. Det er likevel anbefalt at du gjennomsteker all mat av kylling, kalkun og svinekjøtt for å være på den sikre siden. Storfekjøtt og lammekjøtt kan godt være rødt inni, bare det er godt stekt eller kokt på utsiden.

Alle typer kjøttdeig er kvernet kjøtt. Under kverningen kan bakterier fra overflaten ha blitt blandet inn i kjøttdeigen. For å unngå å bli smittet av E. coli-bakterier (Escherichia coli) bør kjøttet varmebehandles til minst 70 °C. Ved oppvarming til temperaturer over 70 °C i flere minutter vil de aller fleste bakterier dø. Dette gjelder også eventuelle resistente bakterier. Det er viktig å være oppmerksom på at bakterier overlever selv om kjøttet har vært fryst, så disse må varmebehandles på lik måte som kjøtt som ikke har vært fryst.

Synes du det kan være vanskelig å vite om burgeren er gjennomstekt før du har skåret i den? Vent til kjøttsaften som pipler ut av burgeren er helt klar i fargen, før du legger den til hviling. Har du en ekstra tykk burger, kan det være et godt tips å bruke en kjernetemperaturmåler.

Gravide bør være ekstra forsiktig

De vanligste matbårne infeksjonene

De vanligste infeksjonene som overføres med mat og vann i Norge i dag, skyldes norovirus, Campylobacter, Salmonella, tarmpatogene E. coli, Yersinia og Listeria i tillegg til de tradisjonelle matforgiftningsbakteriene Clostridium perfringens, Bacillus cereus og Staphylococcus aureus. 

Matforgiftningsbakteriene kan danne giftstoffer som gjør at du blir syk, mens for de andre infeksjonene er det selve bakterien eller viruset som gjør at du blir dårlig.

Smitte kan gi akutt diaré eller oppkast. Det er sjeldent behov for sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling. Alvorlige bivirkninger og dødsfall kan imidlertid forekomme, særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, eldre og syke. Sykdommene kan også være årsak til alvorlige følgetilstander.

Vil du vite mer?

Hvilke smittestoffer og matvarer kan du ha blitt syk av?

Sykdommer som smitter mellom mennesker og dyr

Sist oppdatert: 22. juni 2020