Fem generasjoners juledessert

Vel vitende om at vi ikke er alene i verden om denne desserten, har min slekt på morssiden i minst fem generasjoner servert den på julaften. Det handler om karamellpuddingen: Verdens mest spiste dessert.

Karamellpudding er trolig verdens mest serverte festdessert, og spises over hele kloden. Den britiske mat-historikeren Alan Davidson har skrevet at Crème caramel i annen halvdel av det 20. århundre dominerte dessertmenyene på europeiske restauranter. Trolig fordi den kan lages i god tid, og være klar til å anrettes på bestilling.

Regionale variasjoner er noe av det som preger desserten, men egg er sentral ingrediens i alle. I Latin Amerika, som i Argentina, Chile og Uruguay, serveres desserten ofte sammen med karamellsaus av innkokt, søtet melk. I Venezuela og Brazil er selve puddingen som regel laget med kondensert melk, som gir den karakteristiske “kokt-smaken”. I Chile blir den derimot ofte også servert med en søt marmelade av den pære-liknende frukten kvede.

 

Kjært barn, mange navn

I spansktalende land kalles karamellpudding for “Flan de Cuba”, og er laget med eggehviter i tillegg, og smaksatt med kanel.

En tilsvarende cubansk dessert er "Copa Lolita", som er en liten porsjons-utgave av karamellpudding servert med vaniljeis. Andre variasjoner over karamellpudding kan være at den serveres med kokos- eller rom-rosin topping.

Karibiske varianter, for eksempel i Puerto Rico, er ofte basert på en kombinasjon av kokosmelk og kondensert kumelk, og kalles da "Flan de Coco". En variasjon med rom i puddingen kalles "Coquito." [3]

På Filippinene er karamellpuddingen betegnet melkepudding, eller “leche flan”, som er en tyngre variant, med kondensert melk og flere eggeplommer.

 

Lang og eksotisk historie

Karamellpuddingen kom til Vietnam fra Frankrike, og er svært vanlig på menyen i dette spennende matlandet. Den kalles “bánh caramel”, “caramen” eller  “kem caramel” i Nord-Vitenam  og “bánh flan”eller “ kem flan” i Sør-Vietnam. Én variant serveres med innkokt, sort kaffe istedenfor karamellsaus, noe som gir en helt annen, distinkt smaksopplevelse.

Det var portugiserne som først introduserte karamellpuddingen i Malaysia på 1500-tallet, - og her kalles den ofte “caramel pie”, og selges på hvert eneste gatehjørne og mat-basar året rundt.

Og i Japan møtes man i dag overalt av “Giga pudding”; en kjempestor utgave, - som mange spår vil bli en trussel til japanernes slanke livlinje.

Crème caramel, som er den franske betegnelsen, skal ha et lag av bløt karamell på toppen, i motsetning til “fetteren” Créme brûlée, so skal ha en overflate av hard karamell.

 

Juledessert i generasjoner

Min første erindring av jul er julaften hos oldemor Sophie på Tyholmen I Arendal. Hovedretten var oksestek med brun saus, og den tok sin tid for en fireåring som bare ventet på gavene. Men desserten var en trøst: Den runde karamellpuddingen smakte som fløyel, der den ble servert fra det flotteste krystallfat på stett, og med karamellsausen i en liten glassmugge ved siden av.

Mormor Solveig tok tradisjonen videre, men hos henne var karamellpuddingen fra brødform, og med den karakteristiske “kokt-smaken”, som hun lærte meg at kom fra boksen med Vikingmelk, som hun brukte i sin pudding.

 

I ny forkledning

Mamma Randi holdt juletradisjonen i hevd, og til sine “fem sultne skrikerunger” måtte hun lage mer en én form. Og til mang et “spleiselags”-familieselskap i romjulen var Tuppervare-formen med mammas karamellpudding med, skranglende i bilens bagasjerom.

Fra så vidt voksen alder ble jeg selv og min stue “åsted” for mang en julaften, med barn, søsken og foreldre. På det mest heftige stekte jeg to runder, og tok i bruk både runde og avlange former. Vannbadet i stekeovnen ble utnyttet til fulle, med former på kryss og tvers. Noe av karamellsausen som kom i formene under stekingen silte jeg og blandet den med pisket krem. Det gir en nydelig, lys karamellsaus; som et ekstra element, ved siden av den mørke karamellsausen og stivpisket kremfløte.

Min datter holdt sin egen julaften for første gang i Berlin i fjor, med sin svensk-/finske samboer og hans foreldre. Det var svensk juleskinke og karamellpudding. “Men hadde du et fat som passet, da? - Nei, men det funket supert å anrette den i champagneglass. Med krem, karamellsaus, - og havsalt på toppen.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.