Livets vann

Rundt om i verden presenteres fortsatt Akevitten som Livets vann. Når nordmenn gir bort en liten flaske til utenlandske venner og bekjente, overrekkes flasken med et smil om munnen og gjerne setningen; - Dette er godt for det meste!

Akevitt er et skandinavisk brennevin med rundt 40 volumprosent alkohol. Det nordiske «nasjonalbrennevinet» kan være klar, eller ha en gyllen farge. I Norge er akevitten basert på potetsprit, og for at norsk akevitt skal være godkjent som norsk skal faktisk hele 90 prosent av potetene være norske. Nabolandene våre produserer som oftest akevitt basert på kornsprit.

Aqua vitae

Poteter blir most og gjæret, og blir så destillert. Råspriten blir deretter rektifisert før den settes sammen med krydderdestillat og vann. Deretter venter fatmodningen, som er spesiell for de fleste norske akevittene. Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae som fritt oversatt betyr “livets vann”. Ordet brennevin kommer fra det tyske “Branntwein”.

Korrekt serveringstemperatur er etter smak og behag, men i Danmark og Tyskland foretrekker de fleste å drikke akevitten til dels sterkt avkjølt. Dette tar bort de «rå» elementene i akevitt som ikke er fatmodnet. Og ofte oppbevares akevitten, eller snapsen, i fryseren.

nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes

sitat hentet fra 1531

Akevittens far

Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for den norske bonde hvordan denne skulle sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Hammer blir derfor kalt “akevittens far”.

Tre kategorier

Akevitten kan deles i tre kategorier.

Taffel: Akevitt som er ulagret eller har ligger på gamle fat i kort tid (3-6 mnd.), og som derfor er lys eller helt klar på farge. Denne akevitten har også den mest utpregede kryddersmaken.

Brun akevitt: Brun akevitt har fått fargen sin etter å ha blitt lagret på eikefat. Smaken på denne er også noe rundere enn på taffelakevitten. De fleste gylne akevitter produsert i Norge er fatmodnet. Et nytt regelverk som trådte i kraft våren 2011 sier at all akevitt som skal betegnes “Norsk akevitt” modnes minimum seks måneder. Dette for å beholde ektheten i produksjonen.  Det finnes nemlig også brun akevitt som ikke er fatmodnet, men er tilsatt sukkerkulør for å få ønsket farge.

Linjeakevitt: Har fått navnet sitt etter tradisjonen med å sende akevitt i eikefat med skip til Australia og tilbake igjen, og den har dermed passert ekvator to ganger. Konstant bevegelse, høy luftfuktighet og vekslende temperatur bidrar til akselerert modning, som en ikke får når akevitten ligger på et fatlager. I 1805 dro «Throndhjems Prøve» til Batavia (Indonesia) med norske handelsvarer. I lasten var det også noen fat med norsk potetsprit. Brennevinet ble ikke solgt, og fatene ble med tilbake. Da skipet kom hjem før jul i 1807, oppdaget en at det hadde skjedd et lite under med brennevinet - og Linie Aquaviten var oppdaget. Markedsføringen av den spesielle akevitten startet ikke før rundt 1830. Dagens linieakevitt, Løiten Linie og Lysholm Linie, sendes faktisk fortsatt tur-retur Australia med skip fra Wilh. Wilhelmsen. Og den gode historien lever fortsatt.

Mange oppskrifter

Det finnes veldig mange ulike akevittyper som blir laget i Norge. De fleste bruker forskjellige oppskrifter, ulik lagringstid, og forskjellige krydderblandinger. De forskjellige akevittene har ulike bruksområder. Noen akevitter passer til julematen, andre til grillmaten, det finnes akevitter  til lammeretter, andre igjen til vilt. Noen er runde, andre er stramme. Det skal være en akevitt for enhver smak.

Løiten Linie, Gammel Opland, Lysholm Linie og Simers Taffel regnes som de fire klassiske, men mange setter også pris på Gilde Non Plus Ultra som ligger mer mot cognac i stil enn mot akevitt, på grunn av sin lange fatlagring (12 år). Norske Akevitters Venner gir ut et eget medlemsblad fire ganger per år, blant annet med råd vedrørende bruk av akevitt sammen med mat. Mange nordmenn feirer den 13. april som “akevittens dag”.

Kilde: Wikipedia, Akevittens venner, Arcus
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.