Nils I.Hætta

– Se, her stenger vi av for all motorisert trafikk. Nils Hætta smiler bredt og speider nedover Storgata. Initiativtakeren bak Samisk Uke ser ut til å ha stålkontroll. – Det er her Nordisk mesterskap i reinkapp kommer til å gå. Sist år hadde vi mer enn to tusen besøkende. 

Samisk uke i Tromsø

Arrangeres fra 2. - 9. februar i Tromsø sentrum. Konserter, foredrag, språkkurs, lassokasting, varmende bidos og bålkaffe, fargerike kofter fra hele Sapmi. Kort oppsummert: Samisk uke er fest og feiring.

Nils I. Hætta kommer opprinnelig i fra Kautokeino men flyttet til Tromsø for 17 år siden for å jobbe med markedsføring av byen som daglig leder av stiftelsen Midnight Sun Marathon (MSM). Ideen om å arrangere Nordisk mesterskap i reinkappkjøring med urbane ramme, ble sådd under OL på Lillehammer i 1994.

Søndag den 9. februar stenges Storgaten: Det er tid for Nordisk mesterskap i reinkappkjøring.

 

Medieblæst

– Jeg hadde ansvaret for den samiske delen av åpningssermonien, forteller han. - Vi hadde med oss 125 rein i fra Karasjok og Kautokeino. Dette vakte enorm oppmerksomhet både hos publikum og i media.

Å lenke reinkappkjøring fra sitt naturlige element på vidda til en stor by som Tromsø, måtte ha potensiale i seg til å få den samme responsen.

I år arrangeres Samisk Uke for 10. året og hele byen kommer til å være preget av samisk kultur og tradisjoner.

- Stortorget forvandles til en markedsplass med salg av samiske produkter og duodji som er samisk bruks- og kunsthåndverk. Og selvfølgelig blir det servering av samisk mat og reinspesialiteter.

 

Språkfakta

De samiske språkene står på Unescos liste over truede og svært truede språk.
Nordisk mesterskap i reinkapp foregår midt i Storgata i Tromsø.

 

Det store kappløpet

Lørdag den 8. februar er det NM i lassokasting og dagen etter er det duket for Nordisk Mesterskap i reinkappkjøring.

– Jeg synes det er veldig moro å få vist frem tradisjonell samisk idrett som konkurransesport på denne måten. Det er proffe kjørere som kjører løp gjennom hele vinteren. De 12 beste vinnerne inviteres så til Tromså hvor det er finaleheat med tre rein. I tillegg er det egen juniorklasse med seks deltagere.

Til NM i Lassokasting er det i år påmeldt 28 gutter og åtte jenter som kaster fra fem forskjellige distanser. Dette kommer til å bli en spektakulær folkefest!

Lone Johanne Nilssen ble kåret til fjorårets NM mester i lassokasting.

 

Merkedag

– Hva har Samisk Uke å si for samene selv?

– Jeg tror det har masse å si. Først og fremst er Samefolkets Dag den 6. februar, en viktig dag for samene og samles. Å ha fått en egen offisiell flaggdag, har gitt en egen stolthet.

I starten var det mye skepsis til å ha et slikt arrangement i Tromsø. Folk i byen visste knapt når dagen var. Nå starter den med en offisiell marering i rådhuset med ordføreren som erklærer arrangementet som åpnet. Det har gitt oss en egen respekt for kulturen vår.

Ordføreren i Tromsø, Jens Johan Hjorth, og Nils I. Hætta er igjen klar for Samisk Uke.

Tung arv

– Fornorskningsprosessen etter krigen gjorde det forbundet med skam å være same og førte til at man fornektet sine samiske aner. Mange har mistet det samiske språket på grunn av dette. De senere årene har det blitt en helt annen bevisstgjøring og stolthet rundt det å ha samiske røtter. Jeg tror nok Samisk Uke har vært med på å bidra positivt her. Ikke minst er arrangementet en flott arena og få vist frem reinkappkjøring som idrettsgren.

 

Samisk Uke arrangeres i år for 10. gang og setter sitt fargerike preg på Tromsø sentrum.

Han er selv født og oppvokst i Kautokeino og holder de samiske tradisjoner høyt i hevd. På hjemmebane snakkes det samisk og når ett- barns familien drar på tur, er det med tørket reinkjøtt i sekken.

– Jeg har aldri hatt problemer med å gå med kofte eller å snakke samisk, forteller han. Fornorskningen i Kautokeino var ikke så sterk som andre steder i landet. Det eneste jeg kan huske var at dommeren kunne nekte oss å snakke samisk oss i mellom under kamp. Vi var et ganske aktivt fotball-lag som spilte både i Bodø, Svolvær og Tromsø. Han ler: -  Det skulle ha gjort seg om det ikke var lov å snakke morsmålet sitt seg i mellom under landskamper.

Ellers kunne det komme kommentarer fra publikum på grunn av navnet på spillerne som: “Hvem skal trekke Pulk?” 

 

Stolt av sine røtter.

– Jeg er stolt av mine røtter og synes det er flott å være to språklig. Datteren vår på åtte år, er også det.  Min kone er svensk same, så det er naturlig å snakke samisk hjemme. Jeg tror jeg klarer meg bedre enn mange fordi jeg har to kulturer. Det gir en bedre forståelse og evne til samarbeid med andre. Det samiske språket er dessuten veldig rikt. Hadde Petter Northug kunne snakket samisk, hadde han hatt et fantastisk fortrinn i forhold til å beskrive snø.

Familien hegner om sine samiske røtter. Her er Ronja Susanne, Maria og Nils pyntet til fest.

Er det mange myter rundt samer?

–Nei, si det. Det vet jeg egentlig ikke. Det jeg kjenner til samisk kultur i forhold til norsk, er at kommer du til Finnmarksvidda som jurist eller med høy utdannelse og ikke kan tenne opp bål eller fryser på beina, - da kan du holde deg i Oslo. Da er det naturen som er i fokus, sier han og ler fornøyd.

 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.