Brenner for bygda

Han har gjort seg bemerket på TV, film, i radio og i bokform.  Nå kjører Hans Olav Brenner (33) rundt i en Volvo Amazon fra 1966 og tar tempen på bygde-Norge.


Foto:
 
Jan Palmers/NRK og Charlotte Sverdrup. Tekst: Nina Blågestad/COX

Jeg siger ned i et rødt skinnsete. Langt ned. Her har det nemlig sittet mange før meg. Størrelser som Kåre Willoch, Espen Schønberg, Sigbjørn Johnsen, Kadra, Harald Grønningen og Kristin Skogen Lund for å nevne noen.

Kupeen i den Californiahvite amazonen fra 1966 er omgjort til studio i Hans Olav Brenners TV-program Brenner, -historier fra vårt land. Norge rundt har han kjørt på personer som etter Brenners mening kan være med å kaste lys på de store endringene som har skjedd i Norge. En svært enkel produksjon. En bil, en programleder, et intervjuobjekt og en producer liggende i baksetet.

– Settingen kan noen ganger være på grensen til det som er forsvarlig. En kommer veldig nært på livet selv. Når materien blir for heavy må jeg stoppe opp, som da Storberget var her og begynte å snakke om Utøya. Da kan jeg ikke drive å tenke på blinking og filskift, forteller sjåfør og programleder Hans Olav Brenner fra førersetet i bilen, der han helt naturlig har plassert seg. I dag er intervjueren henvist til passasjersetet, i garasje under NRK på Marienlyst, der bilen hviler etter nye opptak til sesong to av TV-serien.  

Vår mann på bygda

– Hva slår deg når du kjører rundt i Norges land?
– Det er en øyeåpner. Litt sånn, oi, det skjer så mye! Selv om jeg kommer fra bygda selv, får jeg noen fordommer i fleisen. Innovasjonen lever i beste velgående, sier Brenner og legger til:
– Samtidig er det som å kjøre gjennom Kasakhstan i mange norske bygdesamfunn. Ikke et vondt ord, men de folka som virkelig satte sin ære i å ha det pent og ordentlig er borte, og det er vondt å se på, sier han. Selv kommer han fra det lille stedet Landåsbygda utenfor Gjøvik, oppvokst med storfamilien på alle kanter.

– Kommer du til å flytte tilbake til bygda selv?
– Jeg tror jeg må si nei. Jeg er veldig glad i bygda jeg kommer fra, jeg vil si patriotisk. Jeg har en dyp forankring på bygda, jeg har aldri hatt den tanken om at jeg må ut. Samtidig er jeg veldig glad i Oslo, det har jeg alltid vært, så svaret blir nei, men ikke et slemt og kompromissløst nei, sier han.

Selv ser han på bygdebakgrunnen som en kapital. Han føler han favner noen ekstra dimensjoner, som kan gjøre kontakten med folk på reisene lettere. Han mener folk som bare har vokst opp i Oslo har gått glipp av noe, men selv har bygdesønnen funnet seg godt til rette i hovedstaden.

– Men av og til kan jeg få raptuser om at jeg ikke lever i pakt med naturen og ikke lever et autentisk nok liv.  Men herregud, nå høres det ut som en time hos psykologen, jeg pleier aldri å si sånt, bedyrer han.

Bondespire med programlederdrøm

Som ung synes Brenner det var «ute av proporsjoner» langt til hovedstaden. I tillegg til en drøm å bli bonde, senere veterinær, var det alltid noe som våknet i ham da det ble snakk om radio og fjernsyn. Særlig hver gang de søkte etter programledere til «Midt i smørøyet», tentes en glød i unge Brenners hjerte.

– Men jeg skjønte jo fort at for å være med var Kolbotn det lengste du kunne komme fra Oslo. Så det var smertelig uaktuelt, sier Brenner, som også fikk prøve seg i nærradioen på Gjøvik.

– Men jeg ble ikke noe mer enn telefonvakt. Kom aldri på lufta, så det virket jo helt uoppnåelig, sier han med trykk på helt. Heldigvis var det ikke uoppnåelig. Først ble det litt ungdomsteater, senere studier i Oslo, prøver til Teaterhøyskolen og jobb i studentradio. Derfra bar det til fast jobb i NRK. Først P2 før han fikk jobben som programleder i TV-programmet Store studio. Senere Bokprogrammet, poesiprogrammet Diktafon og så Brenner. I tillegg har han skrevet bok og gjorde sin spillefilmdebut i den prisbelønnete filmen Oslo 31. august.

Hans Olav tror ikke han er programleder om fem-ti år. Hva han gjør vet han ikke. (Foto: Charlotte Sverdrup)

– TV, radio, film og forfatter. Hvor føler du deg mest hjemme?
– Nei, altså, jeg vet ikke, nærmest hvisker han og lener seg frem over rattet før han sier:
– Det handler mye om det samme. Det substansielle har blitt viktigere. I begynnelsen blir man beruset av tanken på å få et visst gjennomslag, å bli sett. Etter hvert går det opp for en at her har man en arena til å vise noe frem.

– Hva gjør du om fem-ti år?
–  Jeg vet ikke. Tror ikke jeg er programleder på TV. Det er jo ikke bra å holde på for lenge, du blir jo syk i hodet av det.
– Javel?
– Ja, jeg tror mange blir småskadd av å være mange år på TV. Når jobben din er å være på TV, det er en tvilsom jobb. Det er det altså, sier Brenner, noe tankefullt før han fortsetter:
– Det er en eksponeringsjobb, men hva er det å eksponere egentlig? Skal man oppta plass i det offentlige rom, bør man ha noe å komme med, mener programlederen, som likevel ikke har noen karriereplan for fremtiden.
– Jeg har virkelig ikke peiling på hva jeg skal gjøre senere. Jeg har sannsynligvis en stor yrkeskrise under oppseiling, som jeg i skrivende stund undertrykker, sier har lurt.

Dårlig til å snakke om seg selv

For folk utenfra kan Hans Olav Brenner fremstå som en flinkis. I tillegg til å være prisbelønnet journalist og programleder, skuespiller og forfatter kan han også spille piano og synge. Men han protesterer mot påstanden om at han er flink til alt.

– Problemet mitt er at jeg er dårlig til å snakke om meg selv. Jeg setter pris på at andre forteller om sine svake sider og tabber i livet, men man faller lett for muligheten til å fremstille seg selv i et godt lys. Jeg skulle gjerne bydd på meg selv, det skulle jeg gjerne gjort, men det er bare det at jeg er så dårlig til det, sier Brenner før han forsetter å fortelle om sine mindre gode sider:
– Jeg er dårlig til å planlegge, tenke langsiktig og dårlig i idrett. Selv om jeg prøver å rette på det ved å kjøpe meg ski som er altfor dyre i forhold til hvor dårlig jeg er til å gå på ski, sier langrennsentusiasten.

Kona kokkelerer

På hjemmebane er Hans Olav gift med Nina, som er barnebokredaktør i Gyldendal. Begge deler en stor matinteresse, men det er fruen som er den store kokken.

– Når vi har tre ting i kjøleskapet ser hun potensiale der jeg ser ingenting. Jeg klarer ikke å komme på noen middagsideer, mens hun har 8-10 forslag, og jeg liker alle, sier Brenner, som likevel ikke er helt ubrukelig på kjøkkenet. Det hender han lager middag til kona kommer hjem fra jobb.

– Da blir det pasta og kjøttsaus. Skikkelig «lady og landstrykeren»-stemning. Hun har lært seg å like det siden hun har skjønt at det er det hun får, forteller Brenner.

Maten langs norske landeveier har han derimot ikke så mye å skrive hjem om. – Skrekk og gru, det er mye dårlig mat. Det er problemet med journalistyrket, man prøver å leve sunt, man må ha mat i farta. Det er vrient faktisk, sier Brenner, men understreker at det finnes unntak. Drømmende forteller han om et syvretters måltid på Vega, som han sier er det beste han har smakt på lang tid. Sjømat og ferskvannskreps er andre favoritter.

– Hva slags mat passer på tur med en Volvo Amazon?
– Det må være aspik. Kona er veldig glad i det, jeg kan ikke fatte det. Av en eller annen grunn lagde moren min alltid det til mine barnebursdager, hvilke barn vil ha det da, spør Brenner lakonisk, mens han forsikrer om at aspik-bursdagene ikke har satt traumatiske spor. I følge Brenner var barndommen bare lykke, med trygge omgivelser, gårdsliv, snille og flinke foreldre og besteforeldre i nærheten.

– Alt var på stell. Ingen var skilt og ingen drakk, forteller Brenner, som i vinter ble tildelt Bondelagets Bondevettpris, som takk for det programmet har gjort for å fremme norsk bygdeliv. – Det var stas. «Årntli» moro. Det skulle besteforeldrene mine visst. Og hvis noen anklager meg for å ha tatt av, kan jeg bare si: nei, nei jeg har fått bondevettspris, sier Brenner og vifter med en advarende pekefinger:
– Jeg har begge beina plantet på jorden!

Kort om Brenner

Navn: Hans Olav Brenner. Alder: 33 år. Familie: Gift med Nina. Aktuell med: Andre sesong av Brenner, -historier fra vårt land sendes i vår.
 

Kommentarer

    For å skrive en kommentar må du være logget inn.