Helsa til grisen

Tiltak for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens prioriteres høyt, og næringen lanserte i 2017 en felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) fra fôr, dyr og næringsmidler brukes til å overvåke bruk av antibiotika og resistensutviklingen over tid.

Det er også utviklet nasjonale handlingsplaner og tiltaksprogram for å bekjempe og forebygge flere dyresykdommer, som bl.a. afrikansk svinepest. Det arbeides fortløpende med målrettet avl for å sikre friske og robuste husdyr.

Norske griser har generelt svært god helse. De er fri for smittsomme sykdommer som er utbredt i de fleste andre land, enten fordi de aldri har blitt introdusert, eller fordi det er gjennomført en rekke programmer for å utrydde disse sykdommene i Norge.

Men det oppstår likevel tilfeller av andre typer sykdommer som leddbetennelse eller jurbetennelse også i Norge, men disse blir da behandlet.

Rutinemesse inngrep

Kupering av hale

Halebiting er et mulig adferdsproblem hos gris, og kan oppstå som et resultat av mangler ved miljøet grisen lever i. Halebiting er først og fremst et dyrevelferdsproblem. Bransjen kan gjøre en rekke tiltak for å forebygge halebiting, både gjennom en generell forbedring av miljøet, som innebærer bruk av strø, og spesielt halm eller høy. Det kan redusere frekvensen av halebiting til et minimum. I EU tillater regelverket at enkelte bønder få dispensasjon for kupering av hale, slik at grisene kan stå tettere. Dette er ikke tillatt i Norge.

Filing av tenner

I Norge tillater vi filing av hjørnetennene hos spedgris, for å forhindre skader på juret til purka når de dier (patter) eller skade på andre grisunger.

Kastrering

Kjøtt fra hanngris som ikke er kastrert kan ofte få en ubehagelig stram lukt, som skyldes stoffene androstenon og skatol, såkalt «rånesmak». Menneskers evne til å kjenne rånelukt er noe varierende. Internasjonale studier viser at enkelte forbrukere ikke kjenner lukten i det hele tatt, noen beskriver den som svært mild, mens andre opplever en meget sterk og ubehagelig lukt.  

Det er knyttet en del dyrevelferdsmessige utfordringer til kirurgisk kastrering av hanngriser. Norge var det  første landet som innførte krav til bedøvelse før kastering, og er fortsatt det eneste landet som krever bedøvelse. Tidligere har produsentene kastrert grisen selv, uten bruk av bedøvelse. Men fra 2001 ble kastrering av spedgris i Norge kun tillatt utført av veterinær, med lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertelindring.

Et alternativ til kirurgisk kastrering som finnes på markedet i dag, er immunkastrering. Dette er en vaksine som kan forhindre rånesmak, men den har noe variabel effekt og har igrisen tillegg en rekke bivirkninger. Det har også vært en del utfordringer knyttet til det å skulle fange opp dyr som ikke har hatt effekt av vaksinen, noe som har gjort at denne løsningen ikke har fått gjennomslag i norsk svineproduksjon. Det forskes fortsatt på alternative løsninger, der målet er å unngå kastering av hanngrisene.