Transport og slakt av storfe

Bonden har ansvar for å vurdere tilstanden til dyrene før transport. I god tid før dyra skal slaktes må bonden sørge for at alle relevante opplysninger, som for eksempel avstamming og eventuell tidligere medisinbruk, er registrert i husdyrregisteret. Uten at dette er gjort, kan ikke bonden avtale med slakteriet når dyret skal hentes.

Storfe sendes til slakt når de har oppnådd ønsket slaktevekt. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsvekt for slaktet kalv, okse og ku i 2016 og 2017.

På avtalt dag kommer det en transportør for å hente de forhåndsinnmeldte dyra. Alle dyretransportører skal ha fått opplæring i å frakte husdyr fra gård til slakteri. Transportøren har ansvaret for å kontrollere at alle dyra er friske og kan transpores, før de blir tatt inn på dyretransportbilen.

Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten. Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.

Dyr som er syke eller dyr som av andre grunner ikke kan transporteres, skal ikke sendes med dyretransport til slakting.

Transport til slakteriet

Transport er en stor belastning for storfe, ettersom de blir utsatt for en rekke faktorer som kan virke stressende. Pålessing på dyrebilene, stopp underveis, raske bevegelser i kjøretøyet og lang transporttid er faktorer som kan bidra til å øke stressnivået. Ved pålessing skal bonde og transportør sørge for at dyrene kommer raskt og med minst mulig stress inn på dyrebilen. Videre er det transportøren som har hovedansvaret for å sikre at dyrene blir godt ivaretatt under transporten til slakteriet, noe som blant annet innebærer å tilpasse fart etter forhold og ha få stopp underveis.

I Norge har vi strenge regler når det gjelder transport av levende dyr. I tillegg til dyrevelferdsloven, finnes det to forskrifter om hvordan transport av dyr skal gjennomføres. Reglene stiller blant annet generelle krav til temperatur, tilgang på vann, mat, og stell, i tillegg til krav til transportmiddel, transportøren og transporttid.

Transporttiden fra gården til slakteri skal ikke overstige 8 timer. De fleste har en reisetid som ligger godt under dette, og gjennomsnittsreisetiden for storfe i Norge er på under 4 timer fra gård til slakteri.

En mye brukt definisjon på dyrevelferd er dyrets evne til å takle sitt miljø. Dyr som dør under eller etter transport har ikke taklet sitt miljø. Derfor er det vanlig å rapportere andelen som dør under transport som en indikasjon på kvaliteten på dyrevelferd under transport. Transportdødeligheten på vei til slakteri for storfe i Norge utgjør bare 0,002 %, og skyldes primært uhell.

Hva skjer på slakteriet?

Ved ankomst på slakteriet skal dyrene enten ledes direkte til bedøving/slakting, eller stalles opp med tilgang til vann. Alle større norske slakterier har enkeltbåser. På denne måten forhindres stress som kan oppstå om dyrene står for tett og begynner å slåss. Dyr som ikke skal slaktes innen 12 timer etter ankomst skal i tillegg ha tilgang på fôr.

Avliving av storfe

Fjøspersonell på slakteriet og Mattilsynet kontrollerer alle dyr før de blir bedøvet og slaktet. I Norge fastslår dyrevernloven at dyrene skal bedøves før slakt. Alt storfe bedøves med boltpistol som avfyres mot dyrets panne, og en bolt skyter inn i hjernen. Det går veldig fort, og dyra føler minimal smerte. Rett etter bedøvingen vil dyret få krampe med åpne øyne, etterfulgt av kramper med sparking. Dyret henges deretter opp og blir avlivet ved at strupen kuttes av en slakter. Etter at blodet er tappet ut, foregår selve slaktingen, som innebærer å ta ut innmat, flå dyret og gjøre det klart for videre foredling.