Transport og slakt av rein

Før transport

For å skille ut dyrene som skal til slakt, samles reinen i gjerdeanlegg. Ettersom reindrift er basert på helårsbeiting i utmark og fjellområder hvor dyrene lever i sitt naturlige miljø gjennom hele året, er den ikke like vant til kontakt med mennesker eller å holdes i innhegning som husdyr i landbruket. Reinen regnes derfor gjerne som et halvveis -vilt dyr (semidomistifisert). Tamhetsgraden på tamreinflokkene varierer en del mellom ulike driftsgrupper (siidaer), noe som har sammenheng med at driftsformen varierer. Jo ofte dyrene samles i reingjerder gjennom året, jo tammere blir reinflokken. Reineierne samler reinen i gjerdeanlegg i forbindelse med kalvemerking, slakting, og utskilling av rein i forbindelse med flyttinger eller sammenblandinger av rein mellom driftsgrupper. Reineierne har lang erfaring med å håndtere dyrene, noe som bidrar til å redusere stressnivået hos dyrene. 

Dersom det er mulig å drive reinen til slakteriet uten bruk av transportmidler, er det foretrukket. Veier, bebyggelse og andre hindringer gjør ofte at dette kan være vanskelig eller umulig å få til.

Transport

I Norge har vi strenge regler når det gjelder transport av levende dyr. EUs transportforordning gjelder for transport av alle husdyr, også rein. I tillegg har Norge noen særkrav i forskrift om næringsmessig transport av dyr. I forskriften står det blant annet at «ingen skal transportere dyr eller la dem bli transportert under slike forhold at de kan komme til skade eller bli påført unødig lidelse».

Transporten kan være stressende for reinen. Dyrene kontrolleres før de går om bord i bilen. Et friskt og sterkt dyr er mer robust enn et dyr som er svekket på grunn av alder, sykdom eller skader. Kontrollen sikrer at det kun er dyr som er egnet for transport som får gå om bord i bilene. Dyrebilene kan ha flere etasjer som er delt inn i båser, og kan frakte opp mot 300 rein. I forskriften for transport av levende dyr er det krav til areal og maksimalt antall dyr som kan transporteres, som skal sikre dyrenes velferd. Ettersom bilene er åpne, er det avgjørende at temperaturen ikke er for lav. Det er ikke uvanlig at dyr som er skilt ut i gjerde for transport må slippes ut igjen i påvente av mildere vær. Både reineier og slakteri må være fleksible i forbindelse med avhenting av dyrene.

I forsktiften for transport av levende dyr står det at rein kan transporteres i inntil 12 timer, og at stoppene underveis skal være så få som mulig. Ved transport av dyr med gevir skal det tas spesielle forholdsregler for å hindre at dyr skader hverandre (f.eks. avhorning, skilling, binding). Dyr med store gevir skal transporteres individuelt. 

På slakteriet

Når dyrene ankommer slakteriet, slippes de i store gjerdeanlegg  hvor de får de mat og drikke. Når slaktetidspunktet nærmer seg, blir dyrene drevet inn i et mindre slaktegjerde. Herfra drives de gjennom en tunell og inn i slaktehallen. Før slakt kontrolleres alle dyrene av veterinær. De fleste slakteriene har også en egen dyrevelferdsansvarlig som følger opp dyrene på slakteriet, som blant annet passer på at dyrene er ordentlig bedøvet før de avlives.

Det benyttes ikke noen form for tvang på slakteriet, og dyrene er vanligvis rolige. Reinen føres inn i en bås hvor den bedøves med en boltpistol. En bolt fyres av mot dyrets panne ved hjelp av kruttpatroner eller trykkluft. Et kraftig slag som treffer på rett sted resulterer i umiddelbart tap av bevissthet. Deretter blir dyret hengt opp og avblødd ved at en dolk stikkes inn mot hjertet. Når dyret er dødt, sendes det videre inn i slakteriet for foredling.

Tradisjonelt slaktes også rein til eget bruk. Det krever kompetanse, som gjerne har blitt overført gjennom generasjoner. 

Slakt til eget bruk

Om lag 12 prosent av reinen blir slaktet til reineierens eget forbruk og lokal omsetning. Dette foregår som regel ute om høsten eller vinteren. Normalt slaktes kun voksne dyr til eget bruk. Ved slakting utenfor slakteri blir reinen vanligvis bedøvet og avlivet med krumkniv. Bedøvingen skal foregå i tråd med forskrift om for bruk av krumkniv. Alternativt bedøves reinen med boltpistol.

Den som slakter må ha god kunnskap om reinens biologi og sørge for at alle delene av reinen som skal brukes (kjøtt, innmat, blod, margebein, skinn og bellingskinn) er intakt etter slaktingen. Det aller meste av dyret brukes, enten til mat eller som emne til å lage klær eller bruksgjenstander (duodji). Gjennom slakt til eget bruk overføres tradisjonskompetanse knyttet til aktivitetene slakting, partering, videreforedling, matlaging og duodji til kommende generasjoner av reineiere.