Hvordan lever norsk rein?

Reinen beiter i vill natur preget av et værhardt klima, 365 dager i året. Det er kun hardføre dyr som rein som er i stand til å utnytte slike utmarksressurser som befinner seg i områder som er dårlig egnet for annen matproduksjon. Villrein lever stort sett uten menneskers innblanding. Tamreinen får jevnlig oppsyn, blir flyttet mellom ulike beiter, og får tilgang på fôr ved matmangel. Likevel lever tamreinen et nokså vilt liv sammenliknet med andre produksjonsdyr.

Naturlig atferd

Reinen er et flokkdyr, og lever sammen stort sett hele året. Flokkene kan variere i størrelse, og det er ikke uvanlig at opptil flere tusen dyr går sammen. Det krever store arealer, også fordi reinen forstyrres av menneskelig aktivitet. Områdene for reindrift blir imidlertid stadig begrenset som følge av utbygging av veier og kraftproduksjon, hyttebygging og turisme. Dette påvirker både dyrenes levevilkår og reineiernes hverdag.

Som andre flokkdyr, har de et hierarki innad i flokken, der reinens størrelse, alder og gevir definerer dyrets posisjon. Helse og drektighet spiller også inn. Simlene og bukkene feller gevir til ulike tider på året. Dette regulerer også maktforholdet mellom dem. Simla har gevir når hun er drektig, noe som sikrer henne førsterett til matfatet når hun trenger det som mest. 

Les mer: Hva spiser norsk rein? 

Reinen følger årstidene

Reinens forflytninger mellom ulike årsbeiter er bakgrunnen for den nomadiske driftsformen. Reindrift skiller seg fra alminnelig dyrehold ved at reineierne følger dyrene, og ikke omvendt.

Høst – brunst og parring

Om høsten kommer bukkene tilbake til flokken etter å ha gått i småflokker med andre hanner på sommeren. Når bukkene returnerer til flokken er de i brunst. De har da en flott hodeprakt, og skiller ut en stram lukt for å tiltrekke seg simler.

Brunst-tiden er en kritisk periode for reinen, og det er viktig at flokken får ro. Uvær eller menneskelig aktivitet kan forstyrre brunsten. Reineierne holder seg derfor unna flokken så lenge det er brunst-tid.

Vinter – på sparebluss

Reinsdyr er ekstremt godt tilpasset høyfjell og kulde. En av tilpasningene er svært tett pels med luftfylte hår, som gjør at reinen greier temperaturer ned i -40 grader celsius uten å måtte øke stoffskiftet. Om vinteren tærer reinen likevel på fettlaget den har bygget opp gjennom våren, sommeren og høsten. Snødekket beskytter plantene, slik at reinen må sparke og grave for å finne noe å spise. Menyen består da hovedsakelig av lav, lyng, kvist, vier og bjørk. Dersom det er mye snø kan det være behov for tillegsfôring.

Vår – nytt liv

Etter en lang vinter, er reinen på sitt svakeste og trenger næring for å kunne sikre en god start for kalvene. Vårflyttingen er derfor en kritisk periode for reinen. Når kalvingen begynner, i slutten av april eller begynnelsen av mai, trekker simlene seg unna bukkene. Simlene oppsøker de samme kalvingsplassene år etter år. Kalven reiser seg kort tid etter fødselen og begynner å drikke melk (die). Den første råmelken er avgjørende for at kalven skal få en god start på livet. Simlas kondisjon er viktig for at hun kan produsere nok melk til kalven.

Sommer – tid for mat

Bukkene og simlene samler seg i større flokker etter kalvingen. I Finnmark og Nord-Troms er det vanlig å flyte reinen fra vinterbeite på Finnmarksvidda, til sommerbeite ute ved kysten. Det er også gode beiteforhold på øyene. Noen steder fraktes reinen til sommerbeite med bil eller båt. På sommerbeite handler det om å spise godt og fylle opp reservelageret til vinteren.

De fleste reinsdyrene er brungrå med lys mage om sommeren. Midt på sommeren, i juli og august, starter hårfelling og skifte av pels. Vinterpelsen er lysere og tykkere og gir god isolasjon.

Om høsten sendes noe av reinflokken til slakt. Dersom reinen kan fraktes til slakteriet uten bruk av transportmidler foretrekkes det.

Les mer: Transport og slakt av rein

Sist oppdatert: 30. august, 2023.