På rett vei

Det var tilfeldig at vi begynte med det. Det er snart 30 år siden allerede. Han første vi hadde her gikk på skolen sammen med eldstedatteren vår. Han var skolelei. De prøvde mye, men til slutt spurte skolen om han kunne være her én dag i uka. Så da ble det sånn. Det var starten. Siden har vi hatt mange ungdommer her. Det er en del unge som ikke gjør det bra på skolen, men som er gode til å jobbe og som er mer enn pliktoppfyllende. Hvis ikke noen av oss tar ansvar for tilby dem noe, får de kanskje aldri en jobb. Du kan sende hundrevis av søknader, men hvis du ikke har gått ferdig ungdomsskolen, får du ingen jobb, dessverre. Dessuten er det mange tragedier rundt omkring. Jeg synes det er trasig at barn ikke skal ha det bra i oppveksten. Ikke ha muligheter. Vi synes at våre egne unger har hatt det så godt. Vi har fire barn, de er voksne nå. Men vi har hatt andre unger her som ikke har fått nok mat og klær hjemme. Da har de fått mat her. Og vi har kjøpt klær til dem. For noen blir vi en del av oppdragelsen. Det er én episode jeg husker spesielt godt. Det er dette med ros og rettledning, ikke sant. Du skal lose ungdommene på riktig vei. Noen ganger må du si at de skal gjøre ting litt annerledes. Noen ganger må du skryte av dem. Vi hadde en her som hadde gjort en kjempegod jobb og da skrøt jeg av ham, selvfølgelig. Da fortalte han at det var første gang noen hadde sagt noe sånt til ham. At han hadde gjort noe bra. Jeg blir litt trist når jeg tenker på det. At du skal gå i 15 år før noen skryter av deg.

Erik Dahl, 61 år
Bor på Dahl gård i Bamble kommune, Telemark.
Gift med Anne Johanne og har fire barn.
Gårdsdrift: Melk, kjøtt og skogbruk.

 

Kommentarer

    Se alle kommentarer...

    Pga ferie er kommentarfeltet stengt i juli.